Effect of a preconception lifestyle intervention, continued throughout pregnancy, on blood pressure in females at high risk of gestational diabetes: Secondary findings from a randomized controlled trial
Description
Full text not available
Abstract
Bakgrunn: Det er viktig å forebygge høyt blodtrykk under graviditet, da dette kan føre til alvorlige komplikasjoner for mor og foster. Disse komplikasjonene inkluderer preeklampsi, svangerskapshypertensjon, eklampsi, for tidlig fødsel og morkakeløsning. Tidbegrenset spising (TRE) og trening har vist lovende resultater i å forbedre kardiovaskulær helse og redusere blodtrykket i andre befolkningsgrupper, men det er ukjent om kombinasjonen av TRE og trening kan forbedre blodtrykket før og under graviditet.Mål: Mitt hovedmål var å bestemme effektene av en intervensjon bestående av TRE og trening, startet før unnfangelsen og videreført gjennom hele graviditeten, på blodtrykk i perioden før unnfangelse og under graviditeten. Sekundært undersøkte jeg effekten av intervensjonen på hvilepuls.Metoder: Min masteroppgave er en delstudie av Before the Beginning, en randomisert kontrollert studie som inkluderte kvinner med økt risiko for svangerskapsdiabetes. Deltakerne ble tilfeldig fordelt 1:1 til en intervensjons- eller kontrollgruppe. Intervensjonen besto av trening (≥ 100 PAI-poeng) og TRE (≤ 10 timer/dag vindu for energiinntak). Deltakere i kontrollgruppen ble bedt om å opprettholde sine vanlige kostholds- og treningsrutiner. Blodtrykk og hvilepuls ble målt ved baseline (før randomisering), etter 8 uker (før unnfangelse), og i svangerskapsuke 12 og 28. Jeg brukte en lineær blandet modell for å bestemme den estimerte effekten av intervensjonen på de primære og sekundære utfallene.Resultater: Hundre og sekstifem deltakere ble inkludert i analysen. Intervensjonen hadde ingen effekt på systolisk blodtrykk etter 8 ukers intervensjon før unnfangelsen, med en estimert forskjell på -0,8 mmHg (95% konfidensintervall (CI) -2,5 til 2,7, p = .925), i svangerskapsuke 12 (-3,2 mmHg, 95% CI -4,9 til 0,7, p = .139), eller i svangerskapsuke 28 (-0,1 mmHg, 95% CI -2,3 til 3,4, p = .724). Det var heller ingen effekt av intervensjonen på diastolisk blodtrykk etter 8 ukers intervensjon før unnfangelsen, med en estimert forskjell på 0,2 mmHg (95% CI -2,3 til 1,9, p = .881), i svangerskapsuke 12 (-1,5 mmHg, 95% CI -3,2 til 1,4, p = .443) eller i svangerskapsuke 28 (0,4 mmHg, 95% CI -1,5 til 3,1, p = .490). Det var ingen effekt av intervensjonen på hvilepuls på noe tidspunkt i studieperioden.Konklusjon: Funnene i denne studien indikerer at den kombinerte intervensjonen ikke hadde noen effekt på blodtrykk eller hvilepuls før eller under graviditeten.Studie Registrering: Clinical trial gov NCT04585581 Background: It is important to prevent high blood pressure during pregnancy as it can cause serious complications for mother and the fetus. These complications include preeclampsia, gestational hypertension, eclampsia, preterm birth, and placental abruption. Time-restricted eating (TRE) and exercise training have shown promising results in improving cardiovascular health and reducing blood pressure in other populations, but it is unknown whether the combination of TRE and exercise training can improve blood pressure before and during pregnancy. Aims: My main aim was to determine the effects of an intervention consisting of TRE and exercise training, started in preconception and continued throughout pregnancy, on blood pressure during the preconception phase and in pregnancy. Secondarily, I investigated the effect of the intervention on resting heart rate.Methods: My thesis is a sub-study of the Before the Beginning randomized controlled trial, which included females who were at increased risk for gestational diabetes. The participants were randomly allocated 1:1 to an intervention or control group. The intervention consisted of exercise (≥ 100 Personal Activity Intelligence (PAI) points), and TRE (≤ 10 hours/day window of energy intake). Participants in the control group were asked to maintain their habitual diet-exercise routine. Blood pressure and resting heart rate were assessed at baseline (before randomization), after 8 weeks (preconception), and in gestational weeks 12 and 28. I used a linear mixed model to determine the estimated effect of the intervention on the primary and secondary outcomes. Results: One hundred and sixty-five participants were included in the analysis. The intervention had no effect on systolic blood pressure after 8 weeks of intervention in preconception with an estimated difference of -0.8 mmHg (95% confidence interval (CI) -2.5 to 2.7, p = .925), in pregnancy week 12 (-3.2 mmHg, 95% CI -4.9 to 0.7, p = .139), or in pregnancy week 28 (-0.1 mmHg, 95% CI -2.3 to 3.4, p=.724). Nor were there any effect of the intervention on diastolic blood pressure after 8 weeks of intervention in preconception with an estimated difference 0.2 mmHg (95% CI -2.3 to 1.9, p = .881), in pregnancy week 12 (-1.5 mmHg, 95% CI -3.2 to 1.4, p = .443) or in pregnancy week 28 (0.4 mmHg, 95% CI -1.5 to 3.1, p=.490). There was no effect of the intervention on resting heart rate at any time point during the study period. Conclusion: The findings of this study indicates that the combined intervention had no effect on blood pressure or resting heart rate before or during the pregnancy. Trial Registration: Clinical trial gov NCT04585581