Tilrettelegging for umiddelbar hud-mot-hud-kontakt mellom mødre og svært premature barn etter vaginal fødsel og keisersnitt: sykepleieres og legers erfaring

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn I Norge blir rundt 300 barn født for tidlig hvert år. Disse spedbarna er svært utsatt for komplikasjoner. Tradisjonelt blir de plassert i kuvøse umiddelbart etter fødsel og overflyttet til Nyfødt Intensiv. Nye retningslinjer anbefaler hud-mot-hud-kontakt med moren eller en annen omsorgsperson rett etter fødselen. Denne praksisen ble undersøkt på Nyfødt Intensiv i Trondheim, Norge i 2014. Denne tilnærmingen innebærer en endret arbeidspraksis for sykepleiere og leger.

Hensikt Hensikten med studien var å undersøke sykepleiere og legers erfaringer med tilrettelegging av hudkontakt mellom mor og svært premature barn rett etter fødsel.

Metode Kvalitativ studie med semistrukturerte individuelle intervju med fire sykepleiere og fire leger. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering.

Resultat Analysen av intervjuene identifiserte tre hovedtemaer som beskriver helsepersonells erfaringer med kengurumottak med svært premature barn: trygghet og ansvar, tverrfaglig kommunikasjon og samarbeid, og ikke alltid mulig.

Konklusjon Denne studien fremhever betydningen av å legge til rette for umiddelbar hud-mot-hud-kontakt for svært premature spedbarn og deres mødre rett etter fødselen. Funnene illustrerer nødvendigheten av god planlegging og tverrfaglig samarbeid for trygg implementering. Studien indikerer behov for tilstrekkelig opplæring for nye helsepersonell for å sikre trygghet. Utfordringer som utilstrekkelig bemanning og keisersnitt i helgene blir fremhevet, noe som krever bedre organisatorisk støtte og ressurser for å optimalisere denne praksisen.

Abstract

Background In Norway, around 300 children are born prematurely each year. These infants are highly susceptible to complications. Traditionally they were immediately placed in incubators within Neonatal Intensive Care Units. Recent guidelines advocate for skin-to-skin contact with the mother or another caregiver right after birth. This practice was researched at a Neonatal Intensive Care Unit in Norway in 2014. This approach involves a change in work practices for nurses and physicians.

Aim The purpose of the study was to investigate nurses and physicians experiences with facilitating immediate SSC after birth with very preterm infants and their mothers.

Method Qualitative research method with semi-structured individual interviews

Results The analysis of the interviews identified three main themes that describe the nurses and the physicians experiences with kangaroo-mother-care method for very premature infants immediately after birth: safety and responsibility, interdisciplinary communication, and not always feasible

Conclusion This study highlights the significance of facilitate immediate skin-to-skin-contact for very preterm infants and their mothers after birth. The findings underscore the necessity of effective planning and interdisciplinary collaboration for safe implementation. It also emphasizes that importance of adequate training for new healthcare professionals to ensure safety. Challenges such as insufficient staffing and cesarean sections during weekends are highlighted, calling for improved organizational support and resources to optimize this practice.