Normer for foreldreskap: Om sivilisering og motstand i norsk barnevern

Abstract

Norsk sammendrag Normer for foreldreskap – Om sivilisering og motstand i norsk barnevern

I dagens samfunn stilles det større forventninger til foreldrerollen enn det kanskje noen gang har blitt gjort i historien, og det å tilegne seg ekspertkunnskap har blitt en selvfølge. Foreldreskapsidealet har blitt svært barnesentrert, intensivt og ressurskrevende – både økonomisk, emosjonelt og tidsmessig. Samtidig som det finnes mye kunnskap om sammenhengen mellom foreldrepraksiser og barns velferd, har det også blitt rettet kritikk mot å behandle foreldreskap som et kontekstuavhengig fenomen.

Denne avhandlingen utforsker kritisk hva som skjer når barnevernet forsøker å få foreldre til å endre seg i tråd med rådende normer og kunnskap om godt foreldreskap. Den fokuserer særlig på relasjoner mellom barnevernet og foreldre med ulik klassebakgrunn, og den overordnede problemstillingen er: Hvordan utspiller normer for foreldreskap seg i en norsk barnevernskontekst?

Studien bygger på en spørreundersøkelse besvart av foreldre i kontakt med barnevernet og kvalitative intervjuer med både foreldre og barnevernsarbeidere. Studien viser tendens til at foreldre i kontakt med barnevernet stort sett tilpasser seg de rådende foreldreskapsnormene, men at krav om tilpasning kan utspille seg på ulikt vis i møte mellom ulike foreldre og barnevernet. Avhandlingen retter særlig fokus mot mulige utilsiktede konsekvenser av barnevernets sterke fokus på tiltak for å bedre såkalte foreldreferdigheter, hvor stigmatisering spiller en viktig rolle. Avhandlingens løfter frem motstand som et understudert fenomen i sosialt arbeid, og hovedbidraget er en teoretisk og empirisk utforsking av nettopp foreldres motstand mot barnevernet, og det argumenteres for at motstand bør sees som en viktig og naturlig del av dynamikken i barnevernet

English summary Norms of Parenting – Civilization and Resistance in Norwegian Child Welfare Services

In today’s society, the expectations of parenthood are higher than ever, with seeking expert knowledge now considered a routine aspect of modern parenting. Parenting ideals have become highly child-centered and resource-intensive, demanding significant financial, emotional, and time investments. While extensive research links parenting practices to child well-being, critics caution against treating parenting as a context-independent phenomenon.

This dissertation critically examines interactions between parents and child welfare services, particularly when such services seek to guide parents to align with prevailing norms and knowledge about "good" parenting. The focus is on relationships between child welfare services and parents from different socioeconomic backgrounds, framed by the overarching research question: How do parenting norms unfold in a Norwegian child welfare context?

The study draws on survey responses from parents involved with child welfare services and qualitative interviews with both parents and child welfare workers. Findings indicate that parents in contact with child welfare services generally tend to adapt to prevailing parenting norms, though the requirements for adaptation vary based on the nature of interactions. The dissertation emphasizes potential unintended consequences of the child welfare services’ focus on interventions to improve "parenting skills," where stigmatization often plays a significant role. By highlighting resistance as an understudied phenomenon in social work, this dissertation provides both theoretical and empirical insights into parents' resistance to child welfare services, arguing that resistance should be viewed as an important and natural phenomenon in the child welfare context.