Expertise in interaction – A case study of communicative practices among industrial workers in Norway

Abstract

Målsettingen for dette doktorgradsprosjektet er å bidra med ny kunnskap om hvordan industriarbeidere medvirker med sin ekspertise i det moderne arbeidslivet, med fokus på kommunikasjon og interaksjon på arbeidsplassen.

Bakgrunnen for forskningen er at det moderne arbeidslivet i økende grad både i Norge og i mange andre land preges av høy produktivitet og hyppige innovasjoner, hvor arbeidstagernes ekspertise og kunnskaper blir stadig viktigere. Dette skyldes i stor grad internasjonal konkurranse, spesialisering og teknologisering. Industriarbeiderne må samarbeide stadig mer med kolleger på tvers av avdelinger og fagområder for å koordinere aktiviteter, forbedre produkter, utvikle nye produksjonsmåter og å løse problemer som oppstår underveis i arbeidsprosessene. Denne situasjonen innebærer nye krav til industriarbeiderne, deres ekspertise og, ikke minst, deres måte å kommunisere sin ekspertise på arbeidsplassen.

Hva preger interaksjonen på møtene som industriarbeiderne deltar i? Hva slags vilkår eksisterer for at de skal få bidratt med sin ekspertise i interaksjon? Hva slags kommunikative utfordringer må de håndtere? Dette er spørsmål som denne avhandlingen utforsker, med utgangspunkt i en case-studie av en industribedrift i Norge. Jeg analyserer etnografiske data og videoopptak av to ulike møtetyper, et intraprofesjonelt kunnskapsdelingsmøte, der industriarbeiderne gir råd til hverandre og et interprofesjonelt innovasjonsmøte, der ingeniører og industriarbeidere diskuterer idéutvikling med hverandre. Datamaterialet er analysert med ulike former for diskursanalyse.

Denne avhandlingen er et bidrag til disiplinen anvendt språkvitenskap og fagfeltet «workplace discourse studies». Et dialogistisk perspektiv på språk og kommunikasjon legges til grunn, der mening forstås som noe som oppstår i konkrete sosiale situasjoner. Relasjonen mellom partene og målsettingen med interaksjonen er med på å definere mening. Avhandlingen skiller mellom at-kunnskap (faktakunnskap) og hvordan-kunnskap (kunnskap om prosedyrer), der ekspertise defineres som hvordan-kunnskap.

I analysen av feltnotater finner jeg at industriarbeidernes redegjørelser er preget av retoriske virkemidler som bidrar til å få frem deres ekspertise som unik i relasjon til andre profesjoner, og som mangfoldig og kollektiv. I kunnskapsdelingsmøtet analyseres rådgivningssekvenser og hvordan industriarbeiderne balanserer mellom ekspert-status og kollega-status når de gir råd til hverandre. I det interprofesjonelle innovasjonsmøtet studeres idéutvikling og vilkår for deltakelse belyses.

Avhandlingen som helhet belyser både at det er stor variasjon i hvordan ekspertise kommer til uttrykk i ulike interaksjonelle situasjoner og hvilke kommunikative utfordringer industriarbeiderne står overfor. Den viser også noen viktige sosiale faktorer og situasjoner som er med på å påvirke vilkårene for å delta med ekspertise på møter.

Avhandlingen er et delprosjekt i det overordnede prosjektet SKILLS: The Future Industrial Worker in Skilled Practice, ledet av SINTEF og med flere industribedrifter som samarbeidspartnere (https://www.sintef.no/prosjekter/2015/skills-the-future-industrial-worker-in-skilled-pra/).

SUMMARY The aim of this doctorate project is to contribute with new knowledge about how industrial workers in Norway participate with their expertise in contemporary worklife, with a focus on communication and interaction in the workplace.

The background for this research is that contemporary worklife in both Norway and many other countries is characterised by high productivity and frequent innovations, where the expertise and knowledge of employees become increasingly important. This is to a great extent connected to increased international competition, specialisation and technological development. Industrial workers must collaborate more and more with colleagues across both departments and disciplines in order to coordinate activities, improve products, develop new methods of production and solve problems that occur during work processes. This situation entails new demands on industrial workers, their expertise and, not least, how they communicate their expertise in the workplace.

What characterises the interaction in the meetings that industrial workers participate in? What conditions exist in order for industrial workers to contribute with their expertise in interaction? What kinds of communicative challenges do they have to handle? These are questions which this thesis investigates, through a case study of a manufacturing company in Norway. I analyse ethnographic data and video recordings of two different meeting types, an intraprofessional knowledge sharing meeting, where industrial workers give advice to each other and an interprofessional innovation meeting, where engineers and industrial workers discuss idea development with each other. The data material is analysed using different forms of discourse analysis.

This thesis is a contribution to the discipline of applied linguistics and the field of “workplace discourse studies”. A dialogistic perspective on language and communication is a basis, in which meaning is understood as emerging in specific social situations. The relationship between the parties and the goal of the interaction contribute in defining meaning. The thesis makes a distinction between knowing-that (factual knowledge) and knowing-how (procedural knowledge), where expertise is defined as knowing-how.

In the analysis of fieldnotes, I find that in their accounts industrial workers use rhetorical devices that express their expertise as unique in relation to other professions, as collective and as diverse. In the knowledge sharing meetings, advice-giving sequences are analysed and show how industrial workers balance between the status of expert and peer, as they give each other advice. In the interprofessional innovation meeting, idea development and conditions for participating is studied.

The thesis as a whole sheds light both on the great variation in how expertise is expressed in different interactional situations and on what communicative challenges the industrial workers encounter. It also shows some important social factors and situations that influence the conditions for participating with their expertise in meetings.

This thesis is a contribution to the larger project SKILLS: The Future Industrial Worker in Skilled Practice, which is led by the research organisation SINTEF and has several manufacturing companies as collaborative partners (https://www.sintef.no/prosjekter/2015/skills-the-future-industrial-worker-in-skilled-pra/).