Hvilken effekt har treningsterapi på selvrapportert fysisk funksjon hos pasienter med utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati - en systematisk litteraturstudie
Abstract
Tittel: Hvilken effekt har treningsterapi på selvrapportert fysisk funksjon hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati - en systematisk litteraturstudie
Problemstilling: Hensikten med litteraturstudien er å undersøke hvilken effekt treningsterapi har på pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati.
Metode: En systematisk litteraturstudie basert på kvantitative studier ble gjennomført, der relevante artikler ble hentet fra databasene PubMed og PEDro. Det systematiske søket ble gjennomført den 01.10.2024.
Resultat: Totalt seks studier ble inkludert i analysen. To av disse rapporterte en signifikant kortvarig forbedring i selvrapportert fysisk funksjon som følge av treningsterapi, hvorav én studie også viste signifikante langtidseffekter. De øvrige fire studiene rapporterte imidlertid ingen signifikante endringer, verken forbedringer eller forverringer.
Konklusjon: Studiene viste at treningsterapi har begrenset effekt på selvrapportert fysisk funksjon hos pasienter med CFS/ME, selv om noen studier viser signifikante forbedringer. Samlet sett er effektene usikre og varierende. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom treningsdosering i treningsterapien og forbedret effekt på selvrapportert fysisk funksjon hos de studiene som rapporterte forbedringer. I samsvar med den nasjonale veilederen for CFS/ME i Norge bør behandling med treningsterapi fokusere på å lindre ubehagelige symptomer gjennom individuell tilpasning, i stedet for å bruke generelle treningsplaner uten personlig tilrettelegging. Title: The effect of exercise therapy on self-reported physical function in patients with chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis - a systematic literature review
Research Question: The purpose of this literature review is to examine the effect of exercise therapy on patients with chronic fatigue syndrome/myalgic encephalopathy.
Method: A systematic literature review based on quantitative studies was conducted, with relevant articles retrieved from the PubMed and PEDro databases. The systematic search was completed on October 1, 2024.
Results: A total of six studies were included in the analysis. Two of these studies reported a significant short-term improvement in self-reported physical function following exercise therapy, with one study also demonstrating significant long-term effects. However, the remaining four studies reported no significant changes, neither improvements nor deteriorations.
Conclusion: The studies showed that exercise therapy has a limited effect on self-reported physical function in patients with CFS/ME, although some studies show significant improvements. Overall, the effects are uncertain and variable. No association was found between exercise dosage in exercise therapy and improved self-reported physical function in studies reporting improvements. In line with the national guidelines for CFS/ME in Norway, treatment with exercise therapy should focus on alleviating uncomfortable symptoms through individualized adaptation, rather than using general exercise plans without personal customization.