«Det var ikke så motiverende å sitte i timen når livet mitt falt sammen» En kvalitativ studie av motivasjon for skolegang hos ungdom med institusjonserfaring

Abstract

I denne masteroppgaven utforskes ulike opplevelser, erfaringer og personer i omgivelsene som har betydning for motivasjonen for skolegang blant ungdommer som er eller har vært plassert på barnevernsinstitusjon. Dette er en tematikk vi mangler kunnskap om, spesielt i en norsk forskningssammenheng. Oppgavens tematikk bygger på kunnskap om at ungdommer med institusjonserfaring er blant de i Norge som gjør det dårligst på skolen, og som fullfører videregående i minst grad. Oppgavens problemstilling er «Hva påvirker ungdommenes motivasjon for skolegang?».

Prosjektet har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, og søker etter å få frem ungdommenes egne opplevelser av skolegang, og hva som har påvirket deres motivasjon for dette. Studien baserer seg på ni individuelle intervju med ungdommer i aldersgruppen 17 til 22 år som er eller har vært plassert på institusjon i ulike deler av landet. Dataen ble analysert ved bruk av Braun og Clarke (2006) sin versjon av tematiske analyse.

Gjennom analysen kom jeg frem til tre hovedfunn, med 13 temaer. Empirien i studien viser at det er mange ulike faktorer som påvirker motivasjon for skolegang for denne ungdomsgruppen. Det er variasjon i hvordan faktorene påvirker ungdommene, og i hvilken grad. Blant hovedfunnene fant jeg at det er flere faktorer ved ungdommene selv som har betydning for deres motivasjon, blant annet helsesituasjonen deres, deres egne interesser og holdninger til skole, samt deres ønsker og mål for fremtiden. Videre var det også flere ytre faktorer som kom frem som relevante for deres skolegang, derav faktorer privat og hjemme og ønske for jobbmuligheter. Til slutt kom også støtte frem som viktig for motivasjon, da spesielt betydningen av støtten de mottok på skolen, både i form av tilrettelegging og relasjon til lærere og medelever, og støtte fra andre personer i omgivelsen deres.

Oppgavens empiri ble diskutert i lys av tidligere norsk og internasjonal forskning på tematikken, herunder kunnskap om kjennetegn ved ungdom på barnevernsinstitusjon i Norge, hvilke erfaringer ungdommene har med skole og hvordan skole følges opp når man er plassert på institusjon. Jeg har også drøftet empirien i lys av relevante teoretiske perspektiver på motivasjon, da Banduras (1977) teori om mestringsforventning (self-efficacy), Deci og Ryans (2000) selvbestemmelsesteori og Barrera (1986) om sosial støtte. Skaalvik og Skaalvik (2015) er brukt for å knytte motivasjonsteoriene opp mot en norsk skolesetting.

This master thesis studies how different experiences and factors in the surroundings affect motivation for education among young people who have lived in child welfare institutions in Norway. This is a matter we lack knowledge on, especially in the Norwegian research context. This study´s theme builds on the knowledge that youth´s with experience in child welfare institutions are amongst those in Norway who do worst in school, and who complete upper secondary education to the least extent. The research question is “What affects the youth’s motivation for education?”.

The project is based on a phenomenological-hermeneutic approach and seeks to shed light on the youth’s own experiences of education, and what affects their motivation for this. The study is based on nine individual interviews with youths aged 17 to 22 years, who are or have been placed in child welfare institutions in various parts of Norway. The data was analysed using Braun and Clarke´s (2006) version of thematic analysis.

After the analysis I came to three main findings, with 13 themes. The empirical data shows that there are many different factors affecting motivation for education for this group of young people. There´s a variation in how the factors affect the youths, and to which extent. Among the main findings are several factors within the youth, which has an impact on their motivation, including their health situation, their own interests and attitudes towards school, as well as their wishes and goals for the future. Furthermore, there were also several external factors that emerged as relevant for their education, such as factors in their private life and home situations, as well as their desire for job opportunities. Lastly, support was also found as important for motivation, especially the importance of the support they received at school, both in the form of facilitation and relationships with teachers and peers, as well as support from other people in their environment.

The findings were discussed using previous Norwegian and international research on the topic, including knowledge about the characteristics of youths in child welfare institutions in Norway, the youth´s school experiences and how education is followed up when one is placed in an institution. I have also discussed the empirical evidence considering relevant theoretical perspectives on motivation, as Bandura´s (1977) theory of self-efficacy, Deci and Ryan´s (2000) self-determination theory and Barrera (1986) on social support. I have used Skaalvik and Skaalvik (2015) to link the theoretical perspectives on motivation to a Norwegian school setting.