En studie av rådgiveres opplevelser av emosjonell involvering i klienthistorier og selvivaretakelse
Description
Full text not available
Abstract
Denne studien har som formål å utvikle ny kunnskap om emosjonell involvering og selvivaretakelse blant rådgivere. Med dette som målet ved studien lyder problemstillingen som følger: «Hvordan opplever et utvalg rådgivere å være emosjonelt involvert i klienthistorier, og hvordan ivaretar de seg selv?». For å belyse problemstillingen er det lagt vekt på rådgiveres subjektive opplevelser og erfaringer. Temaet er aktuelt på rådgivningsfeltet da det er med på å skape en forståelse av rådgiveryrket og hvilke konsekvenser rådgivere står ovenfor, samt hvordan rådgiverens selvivaretakelse blir rettet fokus mot.
For å gjennomføre studien ble det brukt kvalitativ metode. Datainnsamlingen foregikk gjennom å intervjue et utvalg på fire intervjupersoner som tilhører innenfor rådgiveryrkesgruppen. Intervjuene var semistrukturert og foregikk individuelt. Videre ble den innsamlede dataen analysert ved å anvende refleksiv tematisk analyse som en tilnærming. Studiens vitenskapsteoretiske ståsted er hermeneutisk-fenomenologisk, som vektlegger intervjupersonenes subjektive opplevelser og mine tolkninger.
Gjennom analysen ble det utformet fire sentrale funn for studien, som ble studiens resultat. Disse resultatene viser til funn som belyser hvordan rådgiveren opplever å emosjonelt involvere seg i klienthistorier, og hvordan rådgiverne i lys av den emosjonelle påvirkningen ivaretar seg selv. Funnene er: 1) Balansegangen mellom eget liv og klientens verden, 2) indre tomhet og manglende empati, 3) klientens verden blir rådgivers målestokk av kvalitet på eget liv, og til slutt 4) lytterne trenger også å bli lyttet til.
Studiens funn blir diskutert opp mot teoretisk rammeverk og tidligere forskning, i diskusjonen er det lagt vekt på rådgivernes opplevelser av å emosjonelt involvere seg i klienthistorier, hvordan de ivaretar seg selv, og paradokser som oppstår i samspill mellom disse. Studiens resultater har verdi for forskningsfeltet da de bidrar med subjektive og sårbare innsyn i rådgivernes opplevelser, erfaringer og tanker. Et slikt perspektiv vil belyse rådgiverens trivsel og bidra til å øke fokus på rådgiverrollen. The purpose of this study is to develop new knowledge about emotional involvement and self-care among counsellors. With this as the goal of the study, the problem statement reads as follows: "How do a selection of counsellors experience being emotionally involved in client stories, and how do they look after themselves?". To shed light on the issue, emphasis has been placed on advisers' subjective experiences and experiences. The topic is relevant in the counselling field as it helps to create an understanding of the counselling profession and what consequences counsellors face, as well as how the counsellor’s self-care is focused on.
A qualitative method was used to conduct the study. The data collection took place by interviewing a selection of four interviewees who belong in the counselling profession. The interviews were semi-structured and took place individually. Furthermore, the collected data was analysed by applying reflexive thematic analysis as an approach. The study's scientific theoretical standpoint is hermeneutic-phenomenological, which emphasizes the interviewees' subjective experiences and my own interpretations.
Through the analysis, four central findings were designed for the study, which became the study's result. These results point to findings that shed light on how the counsellor experiences being emotionally involved in client stories, and how the counsellors look after themselves considering the emotional impact. The findings are: 1) The balancing act between one's own life and the client's world, 2) inner emptiness and lack of empathy, 3) the client's world becomes the counsellor’s scale of the quality of their own life, and finally 4) the listeners also need to be listened to.
The study's findings are discussed considering the theoretical framework and previous research, in the discussion the counsellors' experiences of getting emotionally involved in client stories, how they look after themselves, and paradoxes that arise in interaction between these, is emphasis. The study's results have value for the research field as they contribute with subjective and vulnerable insights into the counsellors' experiences, experiences and thoughts. Such a perspective will shed light on the adviser's wellbeing and help to increase focus on the adviser's role.