Teachers' attitudes towards post-colonial Englishes in Norwegian ELT
Description
Full text not available
Abstract
Post-koloniale engelsker er varianter av engelsk som har utviklet seg etter et kolonisert land har oppnådd selvstendighet fra britisk eller amerikansk kolonialt styre (Hickey, 2019). Det er interessant å se om de blir brukt i norsk engelskundervisning siden de er legitime varianter av engelsk, men blir som regel ikke ansett som likeverdig til Amerikansk og britisk engelsk, som har blitt brukt som målspråk i norsk engelskundervisning. Denne studien undersøker lærerne sine holdninger til post-koloniale engelsker i norsk engelskundervisning og prøver å svare de to forskningsspørsmålene: «blir post-koloniale engelsk materialer brukt i det engelske klasserommet, hvorfor/hvorfor ikke?» og «hvilke varianter av engelsk forventer lærerne at elevene deres produserer i tale og skrift?». Datamaterialet ble samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer av seks engelsklærere på videregående, som ble kodet og analysert ved bruk av en refleksiv tematisk analyse tilnærming for å identifisere og utvikle temaer. Denne studien fant ut at selv om lærere er positive til ideen om å inkludere post-koloniale engelsk materialer i klasserommet, i praksis er det en utfordring på grunn av mangel på ressurser, mangel på kunnskap i tillegg til å være partisk til amerikansk og britisk engelsk og post-koloniale engelsker sin irrelevans i norsk kontekst som medvirkende faktorer. I tillegg, fant denne studien ut at lærere har bemerket seg en økningen i bruk av engelsk blant elevene, og tolerant språkpolitikk, avtagende fokus på morsmål standarder, miksing av amerikansk og britisk engelsk, viser at lærerne verdsetter kommunikasjon og forventer ikke at elevene snakker en spesifikk variant. Likevel, behovet for en standard i skriftspråk resulterer i partiskhet mot amerikansk og britisk engelsk. Gjennom å diskutere lærernes positive holdninger til varianter av engelsk, deres partiskhet mot målspråkene amerikansk og britisk engelsk og det mulige teori-praksis skille i norsk engelskundervisning, medvirker denne studien til å skape en bedre forståelse av hva som ligger bak engelsklærernes språkholdninger til varianter av engelsk og hvordan det påvirker teori-praksis skille i norsk engelskundervisning. Post-colonial Englishes are varieties of English that have developed after a colonized country have gained its independence from British or American colonial rule (Hickey, 2019). It is interesting to look at whether they are used in Norwegian English language teaching (ELT) as they are legitimate varieties of Englishes, but usually not considered as equal to American English and British English, which have been used as target varieties in Norwegian ELT. This study investigates teachers’ attitudes towards post-colonial Englishes in Norwegian ELT and is aiming to answer the two research questions RQ1: “are post-colonial English materials used in the ELT classroom, why/why not?” and RQ2: what varieties of English do teachers expect pupils to produce themselves in speaking or writing?”. The data was collected through semi-structured qualitative interviews on six English teachers from upper secondary level, which was coded and analysed using a reflexive thematic analysis approach to identity and develop themes. This study found that although teachers were positive towards the idea of including post-colonial English materials in the classroom, it is challenging to do so in practice because of lack of resources and lack of knowledge, with bias towards AmE and BrE and post-colonial Englishes’ irrelevance in the Norwegian context as contributing factors. Moreover, this study found that the teachers have noticed an increase of English usage among the pupils and tolerant language policy, declining importance of native speaker standards and the mixing of AmE and BrE, show that the teachers value communication and do not expect the pupils to speak in a certain variety. However, needing a standard in written language results in bias towards AmE and BrE Through discussing teachers’ positive attitudes towards varieties in English, their bias towards the target varieties AmE and BrE and the possible theory-practice divide in Norwegian ELT, this study contributes to create a better understanding of what lies behind Norwegian English teachers’ language attitudes towards varieties of English and how it contributes to the practice-theory divide in Norwegian ELT.