Hva medfører arealnøytralitet for en norsk kommune? Med Voss herad som analyse område

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker virkemidler som kan styrke kommunenes arbeid med arealbruk og klimatilpasning, med Voss herad som case-studie. En deduktiv tilnærming til tidligere forskning og teori, kombinert med metoder som dokumentanalyser, semi-strukturert intervju med kommunen, observasjoner fra lokal konferanse og geografiske analyser, ligger til grunn for studien.

Nedbygging av areal og endringer i habitat, er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge og globalt. Det er behov for bedre oversikt over nåværende og fremtidig arealbruk for å styrke beslutningstakernes kunnskapsgrunnlag innen økonomisk politikk, miljøforvaltning og arealforvaltning. I Norge skjer nedbyggingen gjennom omdisponering til blant annet fornybar energi, bolig- og næringsområder, rekreasjon, hyttebygging og samferdselsanlegg, noe som presser naturtyper avhengige av menneskelig forvaltning for å bevare artsmangfoldet. Kommunene spiller en sentral rolle i Norges arealforvaltning. I løpet av 2023 hadde over 80 kommuner vedtatt arealnøytralitet. Dette innebærer restaurering, mer effektiv arealutnyttelse og gjenbruk av allerede påvirkede arealer for å sikre bærekraftig forvaltning. Utfordringen ligger i mangelen på en felles definisjon og fremgangsmåte for å oppnå arealnøytralitet, noe som fører til variasjoner i praksis fra kommune til kommune.

Denne oppgaven utforsker en mulig tilnærming til arbeidet med arealnøytralitet i Voss herad gjennom to problemstillinger: 1) Hva kan arealnøytralitet medføre for Voss herad i praksis? Og hvilken geografisk kunnskap er nødvendig for å understøtte en slik målsetting? Og 2) I hvilken grad er tilgjengelige data og NINAs metode for identifisering av restaurerbare arealer egnet og tilstrekkelig til å identifisere arealer som kan inkluderes i en strategi for en arealnøytral utvikling i Voss herad?

Funnene i oppgaven viser sentrale elementer som bør inngå i Voss herads strategi for åoppnå arealnøytralitet, samt mangler og muligheter ved NINAs metode for identifisering av restaurerbare og grå arealer. Arealnøytralitet i Voss herad innebærer en målsetting om netto null tap av naturområder i forbindelse med all fremtidig arealutvikling. Dette kan kommunen oppnå ved å revidere tidligere planer, fortette, gjenbruke og transformere områder som allerede er sterkt endret gjennom menneskelig bruk, eller resstaurere forringede områder. I den anledning trenger Voss herad kunnskap og oversikt over grå arealer, restaurerbare arealer og samlede virkninger av eksisterende og planlagt utbygging. I tillegg vil det være hensiktsmessig med samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige etater for å dele kunnskap og ressurser.

Når det kommer til NINAs metode for identifisering av restaurerbare og grå arealer viser bruk av metoden at Voss herad har betydelige naturområder med restaureringspotensial og grå areal. Dette understreker mulighetene for å implementere en effektiv strategi for arealnøytralitet. Ved å sammenligne resulatatene fra de geografiske analysene med Nordre Follo ble det avdekket variasjoner i hvilke typer arealer som kan inkluderes i en slik strategi og at dette avhenger av lokale landskapsforhold og arealbruk. Samtidig ble det oppdaget utfordringer knyttet til datakvalitet og klarhet i metodikkens beskrivelse. Samlet sett peker funnene på at metoden er et godt utgangspunkt for å identifsere arealer som kan inkluderes i en arealnøytral startegi, men at regionalt samarbeid og tilpasning av metoden vil sikre bærekraftig arealforvaltning og vern av naturverdier ytterligere.

This master's thesis investigates measures to enhance municipalities' efforts in land use and climate adaptation, using Voss municipality as a case study. The study employs a deductive approach to previous research and theory, combined with methods such as document analysis, semi-structured interview with the municipality, observations from local conferences, and geographic analyses.

Land degradation and habitat alteration pose the greatest threats to biodiversity in Norway and globally. There is a critical need for better understanding of current and future land use to bolster decision-makers' knowledge base in economic policy, environmental management, and land use planning. In Norway, land degradation occurs through conversion for renewable energy, residential and commercial areas, recreation, cabin construction, and transport infrastructure, exerting pressure on ecosystems reliant on human management to maintain biodiversity.

Municipalities play a central role in Norway's land management, with over 80 municipalities voluntarily adopting «no net loss» as a goal by 2023. This concept involves land restoration, more efficient land use, and reusing areas already strongly altered by human activity to ensure sustainable land management. However, the lack of a unified definition and approach to achieve no net loss leads to varying practices among municipalities.

This thesis explores an approach to no net loss in Voss municipality through two research questions: 1) What practical implications could land neutrality have for Voss municipality, and what geographical knowledge is necessary to support such a goal? 2) To what extent are available data and NINA's method for identifying restorable areas suitable and sufficient for identifying areas to include in a no net loss development strategy in Voss municipality?

The findings highlight key elements that should be incorporated into Voss municipality's strategy for achieving no net loss, as well as deficiencies and opportunities in NINA's method for identifying restorable and gray areas. No net loss in Voss entails a goal of achieving net-zero loss of natural areas in all future development. This can be pursued through revising previous land use, densification, reuse and transformation of heavily altered areas, and restoration of degraded sites. To this end, Voss municipality needs knowledge and oversight of gray areas, restorable areas, and cumulative impacts of existing and planned developments. Collaboration among municipalities, county councils, and state agencies to share knowledge and resources would also be beneficial.

Regarding NINA's method for identifying restorable and gray areas, application of the method reveals significant natural areas with restoration potential in Voss municipality, alongside gray areas, underscoring opportunities to implement an effective no net loss strategy. Comparing the results with Nordre Follo highlights variations in the types of areas suitable for such a strategy based on local landscape conditions and land use. Challenges related to data quality and clarity in methodology description indicate the need for adaptation and further development. Overall, the findings suggest that the method provides a solid starting point for identifying areas to include in a no net loss strategy, but regional collaboration and method adaptation will enhance sustainable land management and conservation of natural values.