Håpet er lysegrønt Vil EU-taksonomien og andre regulatoriske krav skape nye vekstmuligheter for skadeforsikringsbransjen, eller forbli en complianceøvelse
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3172311Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Min masteroppgave handler om hvordan det "grønne skiftet" i Europa påvirker norske skadeforsikringsselskapers evne til å utvikle forretning og skape fremtidige verdier. EU-taksonomien krever kort fortalt, at alle europeiske, børsnoterte selskaper rapporterer hvor bærekraftig omsetningen og investeringene deres er. Det har kommet flere andre EU-regelverk og stadig flere norske virksomheter er berørt. Jeg ønsket å se på hvordan dette regelverket påvirker norsk skadeforsikring og ikke minst bransjens evne til å innovere, slik at samfunnet rent faktisk vil klare den omstillingen som må til for å nå målene i Parisavtalen. Bakgrunnen for oppgaven var en bekymring rundt et stadig sterkere compliancefokus i finansbransjen. Har taksonomiens inntog i bransjen bare utløst et regelverkskappløp, eller bidrar regelverket rent faktisk til å løfte bransjens evne til utvikling og inntjening inn mot et nullutslippssamfunn?
Strenge lovreguleringer kan virke som en katalysator for innovasjon ved å skape press på bedrifter for å utvikle nye løsninger som overholder kravene. Dette kan igjen føre til teknologiske gjennombrudd, nye forretningsmodeller og en mer bærekraftig utvikling. For bedrifter som er i stand til å tilpasse seg og utnytte mulighetene som disse reguleringene skaper, kan dette gi betydelige konkurransefortrinn. Dette kan gi store finansielle muligheter for de som angriper dette klokt, som da også vil være til beste for kundene deres.
Det er åpenbart at slike reguleringer er bra for miljøet, men treffer de riktig for norsk forsikringsbransje var det kanskje grunn til å være skeptisk til. Min forskning har vært basert på kvalitative intervjuer med noen "first movers" i norsk forsikringsbransje og deres bransjeorganisasjon, Finans Norge. Mine funn kan tyde på at reguleringene synes å treffe ulikt, ettersom mange av innsatsfaktorene i skadeforsikring er faktorer selskapene ikke nødvendigvis styrer fullt og helt. For å lykkes med en omstillingsprosess, vil det derfor kreve utstrakt grad av både konkurranse og samarbeide på tvers av bransjen og det er selskapene som lykkes best med dette som foreløpig synes å stå igjen som vinnere i omstillingsprosessen.