Designanbefalinger for en inhalasjonsveiledningsapp

Abstract

Sammendrag Globalt er astma og kols to av de vanligste sykdommene. Det er også sykdommer som stadig flere får. Videre varierer etterlevelsesgraden hos astma- og kolspasienter mellom 22-78 prosent. For å bedre dette tilbyr norske apotek inhalasjonsveiledning. Pasienter som mottar denne tjenesten, bedrer eksempelvis inhalasjonsteknikken. Imidlertid tilbys veiledning kun fysisk i apoteket. Funn fra masteroppgaven viser at dette er blant ulempene med tilbudet. For astma- og kolspasienter som av ulike årsaker ikke kan oppsøke apoteket, får derfor ikke ta nytte av tjenesten. Videre har stadig flere tilganger til smarttelefoner. Derfor kan en app med samme innhold som inhalasjonsveiledningen være løsningen for pasientgruppene nevnt over. Men samtidig er det ingen kjent kunnskap på hvordan en slik app skal designes, for at den skal eksempelvis oppfattes som enkel i bruk. Dette er derfor et sentralt tema som blir undersøkt i oppgaven. Det ble benyttet brukersentrert design som metodikk i masteroppgaven med to iterasjoner. Datainnsamlingsprosessen ble gjort gjennom kvalitative metodene semistrukturert gruppeintervju, workshop og brukertester hvor pasienter, pårørende og tjenestefarmasøyter, totalt 13 informanter ble involvert. Det ble utviklet en funksjonell prototype basert på resultatene primært fra workshop og den ble brukertestet. Brukervennligheten til prototypen ble også vurder ved at testdeltakerne svarte på SUS-skjema. Resultatene tilsier at en inhalasjonsveiledningsapp bør bruke kjente elektroniske ID-er som BankID for innlogging, språk må være enkelt og individuelt tilpasset, animertvideo som formidlingsmetode for informasjon og kunnskap, knapper bør være store, tydelige og lett å trykke på, samt enkel navigering. Med utgangspunkt i funnene mine i masterprosjektet, kan det konkluderes med at en inhalasjonsveiledningsapp som tar for seg de samme innholdene som i den fysiske utgaven, kan være et godt alternativ for astma- og kolspasienter som av ulike årsaker ikke får oppsøkt apoteket. Samtidig er det nødvendig at flere sentrale designelementer knyttes til brukskvalitet må tas i betraktning i en slik app.

Summary Globally, asthma and COPD are two of the most common diseases. There are also diseases that more and more people are getting. Furthermore, the degree of compliance in asthma and COPD patients varies between 22-78 per cent. To improve this, Norwegian pharmacies offer inhalation guidance. Patients who receive this service, for example will improve their inhalation technique. However, guidance is only offered physically in the pharmacy. Findings from the master's thesis show that this is among the disadvantages of the offer. Asthma and COPD patients who, for various reasons, cannot visit the pharmacy, are therefore not allowed to take advantage of the service. Furthermore, more and more people have access to smartphones. Therefore, an app with the same content as the inhalation guide can be the solution for the patient groups mentioned above. But at the same time, there is no known knowledge of how such an app should be designed, so that it is, for example, perceived as easy to use. This is therefore a central topic that is investigated in the thesis. User-centred design was used as a methodology in the master's thesis with two iterations. The data collection process was done through the qualitative methods semi-structured group interview, workshop and user tests where patients, relatives and service pharmacists, a total of 13 informants were involved. A functional prototype was developed based on the results primarily from the workshop and it was user tested. The user-friendliness of the prototype was also assessed by having the test participants answer the SUS-form. The results indicate that an inhalation guidance app should use well-known electronic IDs such as BankID for login, language must be simple and individually adapted, animated video as a method of conveying information and knowledge, buttons should be large, clear and easy to press, as well as simple navigation. Based on my findings in the master's project, it can be concluded that an inhalation guidance app that covers the same content as in the physical edition can be a good alternative for asthma and COPD patients who, for various reasons, cannot visit the pharmacy. At the same time, it is necessary that several central design elements linked to quality of use must be taken into account in such an app.