Når trådene flettes sammen

Abstract

I denne forskningen undersøkes ledelse av utviklingsarbeid i skolen, med samskapt læring som tilnærming, samt skoleledere og læreres erfaringer knyttet til dette. Begrunnelsen for valg av tema er å anskueliggjøre spenningsmomenter og fremme forståelse for hvordan samskapt læring kan bidra til økt medvirkning i utviklingsarbeidet. Videre ønsker vi å oppnå en dypere innsikt i de faktorene som opprettholder og påvirker utviklingsarbeid - med sikte på at skoleledere kan anvende denne innsikten i fremtidige utviklingsarbeid.

Studien har en kvalitativ tilnærming hvor vi har benyttet semistrukturerte intervjuer med lærere og ledere fra samme skole, samt observasjon. En av forskerne har fungert som ekstern forsker og intervjuer, hvor den andre forskeren jobber ved den aktuelle skolen som lærer. Datamaterialet har vært førende for valg av teori, og vi har utformet et rammeverk som søker å etablere sammenhenger i en kompleks og dynamisk kontekst.

Problemstillingen som besvares er hvilken betydning samskapt læring kan ha for ledelse av utviklingsarbeid i skolen, og basert på våre erfaringsbaserte data har oppmerksomheten blitt rettet mot alt vi er sammen, å komme tettere på og alt som handler om noe annet enn meg selv. Innunder “verdien av alt vi er sammen” ser vi nærmere på parametrene målsetting, sammenheng og varig endring for å forstå hvilke opprettholdende faktorer som gjør seg gjeldende i et samskapt utviklingsarbeid. Videre i “verdien av å komme tettere på” er det strukturen og nærheten til ledelsen som får søkelyset rettet mot seg, for å vurdere hvilke konsekvenser samskapt læring har for ledelsen av fenomenet. Avslutningvis i drøftingen er det “verdien som handler om noe annet enn meg selv” hvor medvirkning og samskapt læring er parametrene som taes opp, for å undersøke hva som ligger i forståelsen av begrepene og hvordan de kan inneholde indikasjoner til og barrierer for utviklingsarbeidet.

Intervjuene avdekket at lærerne opplevde det som avgjørende at initiativet til målet for utviklingsarbeidet var internt forankret, og at de ble inkludert i prosessene. Lederne delte lærernes synspunkter og understreket at utviklingsarbeid må ha relevans for økt motivasjon hos lærerne og opplevd nærhet til arbeidet. Lærerne var i likhet med lederne enige om behovet for at ledelsen var mer tilstede i klasserommene, for å på denne måten skape sammenhengen i større grad, og slik åpne opp for langsiktige læringsprosesser. Denne innsikten resulterte i kategorien “verdien av alt vi er sammen”. Intervjuene ga oss også innsikt i at lærerne hadde erfart mangelfulle rammer inn i arbeidet, og at dette kunne vanskeliggjøre opplevelsen av å bli ledet. Lederne trakk frem ulikheten hos lærerne, og at lederne må legge til rette for ulik forberedelse og ulik forventningsavklaring. Denne innsikten førte til kategorien “verdien av å komme tettere på”. Lærerne påpekte viktigheten av å eie arbeidet som skal gjøres og en klarere sammenheng mellom intensjon og opplevd realitet. Ledelsen ved enheten trakk frem viktigheten og bidraget til lærerne, og sammenlignet lærer-elev relasjonen med egen relasjon til lærer. Felles for både lærere og ledere var like intensjoner om hva som er ønskelig for det lærende fellesskapet og slik sett den samskapte læringen. Dette resulterte i kapittelet om “verdien som handler om noe annet enn meg selv”.

Gjennom analysearbeidet av intervjuene identifiserte vi et interessant mønster hvor parametrene mål og retning, sammenheng, varig endring, struktur og nærhet, samt medvirkning og samskaping var fremtredende. Dette innebærer at studien også belyser forutsetningene for samskapt læring - hvor parametrene ligger til grunn for at tilnærmingen skal lykkes. Langt på vei beskriver forskningen hvordan ledere kan navigere behovet for medvirkning og samskaping, samtidig som det ligger føringer i parametrene gitt av våre intervjupersoner. Vi ønsket å utforske betydningen av disse parametrene for ledelse av et utviklingsarbeid. Studien argumenterer for at opplevelser av medvirkning og dialog med ledelsen kan gi grobunn for nye retninger og erkjennelser, men også grunnlag for å bygge videre på skolens eksisterende praksis og at den samskapte læringen har betydning for ledelsen gjennom kontinuerlig refleksjon sammen (Klev og Levin, 2021; Dehlin og Jones, 2021, 2023). Videre ser en at aktiv deltakelse fra ledelsen i de profesjonelle læringsfellesskapene fremmer læring og samskaping, hvor deltakelsen vil styrke skoleutviklingen og sikre at intensjonene og realitetene samsvarer i økende grad (Robinson, 2016; Dehlin og Jones, 2023).

Våre funn har bidratt til en forståelse av at samskapt læring har betydning for ledelse av et utviklingsarbeid gjennom kollektive refleksjoner og lokale tilpasninger, slik at skolen skal kunne fortsette å utvikle seg som en lærende organisasjon og berike seg av alt vi er sammen. Stabiliteten og samarbeidet ledelsen kan bidra med synes å styrke skolens overordnede mål og formål, og ledelsen må anerkjenne læreres kompetanse, samtidig som bestillingene er tydelige og muligheten for å medvirke kombineres. Dette viser verdien av å komme tettere på. Den samskapte læringen innebærer at lærere, ledere og elever deltar i samme læringsprosess som likeverdige deltakerne, men med ulike roller (Dehlin og Jones, 2023) og sammenfattet viser vår studie at samskapt læring er avhengig av skoleledere som navigerer parametrene med innsikt og dyktighet som avgjørende for en vellykket skoleutvikling.

This research investigates the leadership of developmental work in schools, using collaborative learning as an approach, and explores the experiences of school leaders and teachers related to this. The rationale for choosing this topic is to highlight tensions and promote understanding of how collaborative learning can contribute to increased participation in developmental work. Furthermore, we aim to achieve a deeper insight into the factors that sustain and influence developmental work, with the intention that school leaders can apply this insight in future developmental efforts.

The study employs a qualitative approach, utilizing semi-structured interviews with teachers and leaders from the same school, as well as observations. One researcher acted as an external researcher and interviewer, while the other works at the school in question as a teacher. The data have guided the choice of theory, and we have developed a framework that seeks to establish connections in a complex and dynamic context.

The research question addressed is the significance of collaborative learning for the leadership of developmental work in schools. Based on our experiential data, attention has been directed towards everything we are together, getting closer, and everything that is about more than just myself. Under "the value of everything we are together," we examine parameters such as goal setting, coherence, and lasting change to understand the sustaining factors in collaborative developmental work. Furthermore, in "the value of getting closer," the focus is on the structure and proximity to leadership to assess the consequences of collaborative learning for the management of this phenomenon. Finally, in the discussion, "the value that is about more than just myself" highlights participation and collaborative learning as parameters to explore their meanings and how they can include indicators and barriers for developmental work.

The interviews revealed that teachers found it crucial that the initiative for the developmental work’s goals was internally anchored and that they were included in the processes. The leaders shared the teachers' views and emphasized that developmental work must have relevance to increase teachers' motivation and perceived proximity to the work. Both teachers and leaders agreed on the need for leadership to be more present in classrooms to create greater coherence and thus open up for long-term learning processes. This insight resulted in the category "the value of everything we are together." The interviews also provided insight that teachers experienced insufficient frameworks for the work, which could complicate the perception of being led. Leaders highlighted the differences among teachers and the need for leaders to facilitate different preparations and expectations. This insight led to the category "the value of getting closer." Teachers emphasized the importance of owning the work to be done and a clearer connection between intention and perceived reality. Leadership at the unit emphasized the importance and contribution of the teachers, comparing the teacher-student relationship with their own relationship to the teacher. Common to both teachers and leaders were similar intentions regarding what is desirable for the learning community and thus the collaborative learning. This resulted in the chapter on "the value that is about more than just myself."

Through the analysis of the interviews, we identified an interesting pattern where parameters such as goal and direction, coherence, lasting change, structure and proximity, as well as participation and collaborative learning were prominent. This means that the study also illuminates the prerequisites for collaborative learning, where these parameters are fundamental for the approach to succeed. The research extensively describes how leaders can navigate the need for participation and collaboration, while also providing guidelines based on the parameters given by our interviewees. We aimed to explore the significance of these parameters for the leadership of developmental work. The study argues that experiences of participation and dialogue with leadership can foster new directions and understandings, as well as provide a basis for building on the school’s existing practices. Collaborative learning is significant for leadership through continuous reflection together (Klev and Levin, 2021; Dehlin and Jones, 2021, 2023). Furthermore, active participation from leadership in professional learning communities promotes learning and collaboration, where participation will strengthen school development and ensure that intentions and realities increasingly align (Robinson, 2016; Dehlin and Jones, 2023).

Our findings have contributed to an understanding that collaborative learning is significant for the leadership of developmental work through collective reflections and local adaptations, so that the school can continue to develop as a learning organization and enrich itself with everything we are together. The stability and collaboration that leadership can contribute seem to strengthen the school's overall goals and purposes, and leadership must recognize teachers' expertise while ensuring clear orders and opportunities for participation. This shows the value of getting closer. Collaborative learning means that teachers, leaders, and students participate in the same learning process as equal participants but with different roles (Dehlin and Jones, 2023), and our study shows that collaborative learning depends on school leaders navigating the parameters with insight and skill, which is crucial for successful school development.