Det er forskjellige begrep som svirrer litt rundt her...

Abstract

Hensikten med dette kvalitative forskningsprosjektet har vært å undersøke kontaktlærere og ansatte i Barne- og familietjenesten sine opplevelser av, og erfaringer med, bekymringsfullt skolefravær og tverrfaglig samarbeid, i grunnskolen. Det er til sammen gjennomført seks kvalitative intervju, herav tre kontaktlærere og tre ansatte i Barne- og familietjenesten. Fra Barne- og familietjenesten er en PP-rådgiver og to ansatte fra Trondheimshjelpa intervjuet. Med studien har jeg forsket på hvordan skolefravær forstås og identifiseres. Jeg har sett på hvordan de ulike deltakerne samarbeider om utvikling og gjennomføring av tiltak og hvordan de opplever samarbeidet med hverandre. På bakgrunn av dette ble problemstillingen for masteroppgaven: Hvilken forståelse av, og samarbeidserfaringer med, bekymringsfullt skolefravær har kontaktlærere og ansatte i Barne- og familietjenesten? Resultatene fra studien viser at det er flere ulike begrep som brukes for bekymringsfullt skolefravær. Dette gir konsekvenser for forståelsen, hvordan man identifiserer skolefravær og hvilke tiltak som iverksettes. Studien viser at skolen har gode rutiner for fraværsføring, men indikerer også at tiltak settes inn for seint. Flere av skolene har handlingsplaner for skolefravær, men de virker ikke å være implementert godt nok ved de ulike enhetene. Studien viser at både kontaktlærere og ansatte i Barne- og familietjenesten opplever å ha manglende kunnskap om problematikken, og ønsker mer kompetanse på området. Resultatene viser at både kontaktlærere og ansatte i Barne- og familietjenesten vektlegger betydningen av elevens stemme og et godt foreldresamarbeid som sentrale tiltak i arbeidet med skolefravær. Dette gjelder både i det forebyggende arbeidet og når mer målrettede tiltak skal iverksettes. En utfordring knyttet til samarbeid om utvikling og gjennomføring av tiltak er at Barne- og familietjenesten ofte blir involvert for seint. Funn viser at de først kommer inn når fraværet allerede har blitt høyt. Videre viser studien nødvendigheten av et nært og godt tverrfaglig samarbeid for å kunne lykkes i arbeidet, dette da kompleksiteten i problematikken gjør at skolen alene ikke kan håndtere dette. Både kontaktlærerne og de ansatte i Barne- og familietjenesten er svært opptatte av å ha et godt samarbeid med hverandre, og studien viser at det er lagt til rette for regelmessige treffpunkt. Likevel tyder resultatene på at det er flere utfordringer knyttet til samarbeidet, som for eksempel uklare roller, manglende kjennskap til hverandres kompetanse, og ressurser knyttet til tid. Til slutt i studien viser informantene at de har god kjennskap til flere sentrale faktorer som er viktige for å lykkes i arbeidet med skolefravær og det tverrfaglige samarbeidet.

The purpose of this qualitative research project has been to investigate the experiences and perceptions of teachers and employees in the Child and Family Services (Barne- og familietjenesten) regarding problematic school absenteeism, and interdisciplinary collaboration in primary schools. A total of six qualitative interviews were conducted, including three teachers and three employees from the Child and Family Services(Barne- og familietjenesten). Among the Child and Family Services employees, one educational-psychological adviser and two staff members from “Trondheimshjelpa” were interviewed. This study explores how problematic school absenteeism is understood and identified. It examines how the various participants collaborate in the development and implemetation of interventions, and their experiences of working together. Based on this, the research question for the master’s thesis is: What are the understandings and collaborative experiences of teachers and Child and Family Services (Barne- og familietjenesten) employees regarding problematic school absenteeism? The findings of the study indicate that there are multiple terms used to describe problematic school absenteeism. This affects how absence is understod, identified, and which interventions are implemented. The study shows that schools have good routines for recording absences, but it also indicates that interventions are often implemented too late. Several schools have action plans for dealing with school absenteeism, but these do not appear to be sufficiently well-implemented across the different units. The study reveals that both teachers and Child and Family Services employees (Barne- og familietjenesten) feel they lack knowledge about the issue and wishes for more expertise in this area. The results show that both teachers and Child and Family Services emloyees (Barne- og familietjenesten) emphasise the importance of the student’s voice and effective parental collaboration as key measures in addressing school absence. This applies to both preventive work and the implementation of more targeted interventions. A challenge related to the collaboration in developing and implementing interventions is that the Child and Family Services (Barne- og familietjenesten) often become involved too late, typically when absence has already become significant. Furthermore, the study underscores the necessity of close and effective interdisciplinary collaboration to succeed in adressing the issue, as the complexity of the problem means that the school cannot manage it alone. Both teachers and Child and Family Services employees (Barne- og familietjenesten) are highly concerned with maintaining good collaboration with each other, and the study shows that regular meeting points have been established. However, the findings suggest several challenges related to collaboration, such as unclear roles, a lack of knowledge of each other’s expertise, and resource constraints, particularly regarding time. Finally, the informants in the study demonstrate a good understanding of several key factors crucial for successful management of school absence and fostering interdisciplinary collaboration.