Fra buss til base: Hvordan lede for læring i begynneropplæringa?

Abstract

Pedagogikken i begynneropplæringa er i stor endring i Norge. Mye faglitteratur framstiller fortsatt begynneropplæringa som skolsk, teoretisk og uten aksept for barnas behov. Denne studien undersøker hvordan det kan ledes for læring i begynneropplæringa gjennom å sette søkelys på både det pedagogiske innholdet, selve endringsprosessen, og hvordan kunnskapsorganisasjonene ledes. Målet med studien er å utforske utviklingsprosessene knyttet til begynneropplæringa, og hvordan dette henger sammen med skolenes ledelsesstrukturer. Problemstillinga for denne studien er således: Hvordan lede for læring i begynneropplæringa. Knyttet til dimensjonene pedagogikk og ledelse. Studien er en casestudie, plassert i det sosialkonstruktivistiske landskapet, med semistrukturerte og ustrukturerte intervju som hovedkilde til informasjon, med observasjon og teoribelysning som tillegg. Studien har to deltakerskoler, med rektor, avdelingsleder 1-3 og kontaktlærer ved hver av skolene som forskningsdeltakere. Empirien viser at begge deltakerskoler har lagt om sin begynnerundervisning. I dag står relasjonell kompetanse, trygghet og mestring i fokus første skoleår. Pedagogisk benytter skolene fysisk aktivitet, lek, lekbasert læring og erfaringsbygging. Elevene har gått av «skolebussen» og ut i kunnskapsparken. Danningsoppdraget får sin renessanse. Deltakerskolene har samtidig en forventning om et høyt læringstrykk, og forskningsdeltakerne mener den faglige utviklingen vil komme i forlengelsen av den nye didaktikken. Endringsprosessen synes lik på skolenes team 1-3, med refleksjon rundt egen praksis, teoritilfang og utprøving av ny praksis i en kontinuerlig prosess. Samtidig er deltakerskolenes helhetlige endringsprosess forskjellig. Begge prosessene er initiert av praksisfeltet, men den ene skolen går via å utarbeide en plan, basert på forskning og enkeltlæreres erfaring. Den andre deltakerskolen tok utfordringen fra praksisfeltet, og etablerte en utviklingsprosess der hele det pedagogiske personalet er engasjert i modellering, faglig påfyll, praksisutprøving og refleksjoner. Her er det en svært høy oppslutning om endringsprosessene. Studien utforsker deltakerskolenes ledelse, og finner spor av både transformerende og distributiv ledelse, men også mer hierarkiske trekk. Studien viser videre at demokratisk etablerte prosesser, med reell påvirkningskraft for de involverende gir eierskap og aktiv deltakelse. Videre ser vi en klar sammenheng mellom hvordan overordnet ledelse praktiseres og hvordan endringsprosesser lykkes. Skal skolen lykkes i å gjøre sin kunnskapsorganisasjon til en lærende organisasjon i stadig utvikling, må prosessen ha en demokratisk forankring, og omfatte både ledelse og praksisfelt, både i kunnskapsutvikling og praksisutprøving.

The pedagogy of early education in Norway is undergoing significant changes. Much academic literature still portrays early education as formal, theoretical, and unresponsive to children's needs. This study investigates how leadership for learning can be implemented in early education by focusing on the educational content, the process of change itself, and how knowledge organisations are managed. The aim of the study is to explore the developmental processes associated with early education and how these relate to the leadership structures within schools. The research question for this study is thus: How to lead for learning in early education, related to the dimensions of pedagogy and leadership. This is a case study situated within the social constructivist paradigm, with semi-structured and unstructured interviews as the primary sources of information, supplemented by observation and theoretical analysis. The study includes two participant schools, with the headteacher, department head for years 1-3, and class teacher at each school participating in the research. The empirical data show that both participant schools have restructured their early education teaching. Today, relational competence, security, and mastery are the focus during the first school year. Pedagogically, the schools employ physical activity, play, play-based learning, and experiential learning. The pupils have moved from the "school bus" and into the "knowledge park". The mission of education is experiencing a renaissance. Concurrently, the participant schools have high expectations for learning pressure, and the research participants believe that academic development will follow from the new didactics. The change process appears similar within the schools’ year 1-3 teams, involving reflection on practice, theoretical input, and the trial of new practices in a continuous process. However, the overall change processes at the participant schools differ. Both processes are initiated by the field of practice, but one school developed a plan based on research and individual teachers’ experiences. The other participant school responded to the challenge from the practice field by establishing a development process where the entire teaching staff is engaged in modelling, professional development, practice testing, and reflection. There is significant support for the change processes in this school. The study explores the leadership at the participant schools and finds traces of both transformational and distributed leadership, as well as more hierarchical traits. Furthermore, the study shows that democratically established processes with real influence for those involved lead to ownership and active participation. There is also a clear connection between how senior leadership is practised and the success of change processes. For a school to succeed in making its knowledge organisation a learning organisation in continuous development, the process must have a democratic foundation and encompass both leadership and the practice field, involving both knowledge development and practice testing.