Det gode samarbeidet til det beste for eleven.

Abstract

«Jeg tror hun skulle ønske vi hadde tid til å sette oss ned, og legge planer, og lage materiell, og kanskje ha en økt eller to hvor vi får til noe sammen.» (Selma)

Sitatet innledningsvis beskriver noe av det som ligger i et godt samarbeid mellom spesialpedagoger og assistenter. I denne masteroppgaven undersøker jeg dette gode samarbeidet, til det beste for eleven. Jeg mener at dersom eleven skal få best mulig utbytte av spesialundervisningen, må spesialpedagogen og assistenten utfylle hverandre på en god måte. Dette samarbeidet forutsetter at det settes av tid til samarbeid og veiledning fra skolens side. Masteroppgaven har derfor følgende forskningsspørsmål: Hvordan samarbeider spesialpedagoger og assistenter på best mulig måte for elever med spesialundervisning i grunnskolen?

Masteroppgaven har en hermeneutisk tilnærming. Det er en kvalitativ studie, basert på semistrukturerte intervjuer med samarbeidende spesialpedagoger og assistenter ved tre skoler i samme kommune. Intervjuguiden inneholder spørsmål knyttet til fungerende samarbeid og veiledning, samt spørsmål om hyppighet, omfang og eventuelle mangler på samarbeid og veiledning.

Funnene i studien indikerer at samtlige intervjupersoner opplevde å ha et godt samarbeid. De to skolene med avsatt tid til samarbeid, enten gjennom veiledning eller samarbeidstid, hadde de beste opplevelsene av samarbeidet. Samtlige var enige om at det må timeplanfestes tid til veiledning. Tid og ressurser var nevnte utfordringer som hos alle intervjupersonene.

Mange års erfaring i skoleverket gir meg et inntrykk av stor variasjon i samarbeidet mellom spesialpedagoger og assistenter. Derfor ønsket jeg å forske på hva som eventuelt kan gjøre samarbeidene bra, eller enda bedre. Gjennom ett år med hundrevis av sider med teori, mange refleksjoner og tusenvis av ord, viser masteroppgaven meg at det gode samarbeidet til det beste for eleven ikke alene kan avgjøres av spesialpedagoger og assistenter. Både skolens ledelse og skoleeier må på ballen og legge til rette for samarbeidet, da de har råderett over både tid og ressurser. I denne forskningen er det to skoler som gjør dette og én som ikke gjør det. De tre skolene benytter seg også av forskjellige veiledningsmodeller. Dette påvirker opplevelsen av et godt samarbeid noe ulikt.

"I think she wished we had time to sit down, make plans, create materials, and maybe have a session or two where we could achieve something together." (Selma)

The initial quote captures the essence of effective collaboration between special education teachers and their assistants. In this master's thesis, I research this collaboration, aiming to benefit the student. I argue that for the students to gain the maximum benefit from special education, the special education teacher and their assistants must complement each other effectively, which necessitates good collaboration between them. Effective collaboration requires that time is given for cooperation and guidance from the school. Hence, this thesis addresses the following research question: How do special education teachers and assistants collaborate most effectively for students receiving special education in primary schools?

This thesis employs a hermeneutic approach. It is a qualitative study based on semi-structured interviews with collaborating special education teachers and their assistants at three schools in the same municipality. The interview guide includes questions about both collaboration and guidance, as well as questions about the frequency, extent, and any lack of collaboration and guidance between special education teachers and their assistants.

The findings of the study indicate that all interviewees experienced a level of good collaboration. At the two schools that allocated time for collaboration, either through guidance or collaboration time, I found the interviewees reported a heightened level of collaboration. All agreed that time for guidance should be scheduled. Time and resources were recurring challenges among all interviewees.

My years of experience in the educational sector have given me the impression of great variation in the collaboration between special education teachers and assistants. Therefore, I wanted to research what might make these collaborations good or possibly better. After a year of studying hundreds of pages of theory, reflecting extensively, and writing thousands of words, this thesis reveals that effective collaboration for the benefit of the student cannot be determined solely by special education teachers and assistants. Both school leadership and school owners must facilitate collaboration, as they control both time and resources. In this study, two of the participating schools do this, while one school does not. Additionally, different guidance models were used at the three schools, which influenced the perception of good collaboration to varying degrees.