Skoleeiers styring av skolen – en diskursanalytisk casestudie

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å bidra til økt innsikt i skoleeieres styring av skolen. Administrativ og utøvende skoleeiers styringspraksis er underbelyst i både forskning og offentligheten. Styring som fenomen krever forskningsmetodisk en dyptgående kvalitativ tilnærming, om man skal komme nærmere praksis enn en strukturell systembeskrivelse. Styring er også en type maktuttrykk, som inneholder elementer sosiale aktører ikke alltid kan artikulere og identifisere selv. På bakgrunn av disse to erkjennelsene, er dette forskningsprosjektet utformet som en diskursanalytisk casestudie av en fylkeskommunal skoleeiers styring av tre videregående skoler.

En diskursiv forskningstilnærming er basert på en sosialkonstruktivistisk ontologi og epistemologi, som antar at den sosiale verden, og vår kunnskap om den, skapes gjennom menneskelig aktivitet generelt, og språklig interaksjon spesielt. Mens casestudie som forskningsdesign er velegnet for praksisnær forskning på et komplekst felt, fordi det åpner opp for metodisk triangulering, og – ikke minst – observasjon av et fenomen in situ.

For å kunne kontekstualisere casen og teoretisk forankre tilnærmingen, har jeg først identifisert og avgrenset to nasjonale styringsdiskurser på utdanningsfeltet. Sammen med en forståelse av makt – og et diskursteoretisk begrepsapparat – med utspring i arbeidet til Michel Foucault, utgjør de etablerte diskursene et teoretisk rammeverk bestående av fem grunnantakelser om skoleeiers styring. Disse gir en gjennomgående systematikk i teksten, fra datagenerering- og analyse, til presentasjon og drøfting av resultatene, fram til tekstens konklusjon. Denne besvarer studiens overordna problemstilling: Hvordan styrer skoleeier de videregående skolene?

Denne casestudien finner at skoleeier styrer de videregående skolene med et språk som signaliserer stor grad av medvirkning og samhandling. Handlingsrommet for skoleledere begrenses gjennom – delvis selvpålagte – krav til kvantitative resultatleveranser, og nasjonale føringer. Styring skjer sjeldent ved eksplisitte maktuttrykk, men skjer heller i stor grad gjennom diskursiv artikulasjon og begrensningsmekanismer. De diskursive artikulasjonene funnet i samhandlingen mellom skoleeier og skoleledere kan knyttes til to ulike syn på styring og utdanning (diskurser), og resultatene av studien, sett i lys av tidligere forskning, peker mot at måltall er i ferd med å oppnå diskursivt hegemoni i styringen av utdanningssektoren.

I tråd med tradisjonen etter Foucault, hvor diskursiv praksis på et begrenset område kan kobles til større diskurser på et bestemt samfunnsområde, drøfter jeg de mulige implikasjonene av studiens resultater. Konsekvensene av utstrakt bruk av kvantifiserte måleindikatorer i styringen av skolen, en mer omfattende og systematisk kartlegging av diskurser på utdanningsområdet, og eksterne aktørers påvirkning på disse diskursene, blir pekt på som særlig interessante områder for videre forskning.

The main purpose of this master’s thesis is to contribute to an increased understanding of Norwegian school owners’ governance over Norwegian schools. The administrative and executive branch of the school owner-level has previously not been given much academic or public attention. Governance as a social phenomenon requires an in-depth qualitative research approach if one is to be able to move beyond a structural system description. Governance should also be viewed as the exercise of power, and thus it contains elements social actors themselves are not always able to articulate or identify. Based on these fundamental insights, this research project is designed as a discourse analytical case study of one regional school owner’s governance of three upper secondary schools.

A discourse analytical approach is based on a social constructivist ontology and epistemology, in which one assumes that the social world, and our knowledge of it, is constructed by human activity in general, and conversation in particular. Moreover, the case study is viewed as a design that is well-suited for the study of practice in a complex field, as it allows methodical triangulation and – most importantly – observation of the phenomenon in situ.

To contextualize the case study and theoretically ground the discursive approach, I have first identified and delineated two national governance-discourses in the field of education. Based on the understanding of power – and the discourse theoretical concepts – inspired by the work of Michel Foucault, the established discourses make a theoretical framework consisting of five basic assumptions regarding the school owner’s governance. These provide coherence in the text, from generating and analyzing the empirical data, to the presentation and discussion of the study’s results, all the way to the text’s conclusion. The conclusion answers the study’s main research question: How do school owners govern upper secondary schools?

This case study finds that the school owner uses a language in the governance of upper secondary schools that signals a significant degree of participation and collaboration. The autonomy of school leaders is, however, constrained by – partly self-imposed – demands for quantifiable results and demands from national school authorities. Governance rarely takes the form of explicit expressions of power but is rather a result of discursive articulation and procedures of limitation. The discursive articulations found in the relations between school owner and school leaders can be tied to two different views of governance and education (discourses), and the results of the study, viewed in light of previous research, point to quantifiable targets being on their way to achieving discursive hegemony in the governance of the educational sector in Norway.

In the tradition following Foucault, where a discursive practice in a limited area can be connected to the wider discourses in a societal field, the possible implications of the study’s results are discussed. The consequences of a widespread use of quantitative indictors in the governance of schools, a more extensive mapping of discourses in the field of education, and external actors’ influence on these discourses, are suggested as particular areas of interest for future research.