Aktivitetsbaserte arbeidsplasser - en plass for samarbeid og trivsel?

Formålet med prosjektet er å finne ut om aktivitetsbasert løsning påvirker helsen til de ansatte i Bergen kommune, og hvilke positive eller negative effekter denne kontortypen har.

Problemstillingen vår lyder som følger: Hvordan påvirker aktivitetsbaserte arbeidsplasser helsen og trivselen til de ansatte i Bergen kommune?

I tillegg har vi tatt med tre forskningsspørsmål som skal hjelpe oss å svare på problemstillingen:

1) Hvordan påvirkes konsentrasjonen til de ansatte med aktivitesbasert løsning?

2) Hvordan påvirker aktivitetsbaserte arbeidsplasser trivselen til de ansatte?

3) Går sykefraværet opp eller ned etter aktivitesbasert løsning blir innført. I så fall hvorfor?

Vi har avgrenset oppgaven til å gjelde Etat for bygg og eiendoms (EBE) fem avdelinger, som sitter i Kaigaten 4, i tredje etasje. De består av ca. 90 ansatte som har gått fra cellekontor til aktivitetsbasert løsning i 2021. Kvantitativ og kvalitativ metode er brukt for å innhente data. Det ble sendt ut én spørreundersøkelse med 23 spørsmål til de ansatte. 80% svarte på undersøkelsen. I tillegg intervjuet vi syv ansatte. Videre innhentet vi sykefraværstall fra 2018-2023 for alle avdelingene. Vi har sett på eksisterende litteratur knyttet til tema vi forsker på, og har gått gjennom flere studier og forskningsartikler. Det er mye forskning innen temaet og fellesnevneren er at det ikke finnes en tydelig konklusjon.

Det er åpenbart at de ansatte blir mye forstyrret ved å sitte i aktivitetsbasert arbeidsplass og at dette går utover konsentrasjonen til de ansatte. Ansatte trives på jobb på grunn av et godt arbeidsmiljø. Basert på vår forskning er det tydelig at for omtrent en tredjedel er det aktivitetsbaserte konseptet med på å bidra til trivsel, for en tredjedel er det ubevisst med på å bidra til trivsel, mens for resten kan det virke som at trivselen på arbeidsplassen er til stede til tross for at de ikke passer til å arbeide i konseptet. Da sykefraværet steg for en periode, like etter innføringen av aktivitetsbasert løsning og omorganisering, er det nærliggende å vurdere konseptet til å kunne føre til forhøyet sykefravær i en periode etter innføring. Dette mener vi er knyttet til endringen og ikke til kontorløsningen. Sykefravær tilknyttet konseptet krever mer forskning.

Activity-based workplaces – a place for collaboration and well-being?

The topic of our thesis is activity-based workplace related to health and well-being.

The purpose of the project is whether activity-based solutions have an affect on employees health in Bergen municipality, and is the effect positive or negative for the office concept.

Our main research question: How do activity-based workplaces affect the health and well-being of the employees in Bergen municipality?

In addition, we have included these questions to help us answer our main research question:

1) How is the concentration of the employees affected with activity-based solution?

2) How do activity-based workplaces affect the well-being of employees?

3) Is sickness absence affected after an activity-based solution is introduced. If so, why?

We have limited the task to apply to Etat for bygg og eiendoms (EBE) five departments, which are located at Kaigaten 4, on the third floor. They consist of approximately 90 employees who have gone from cell office to activity-based solution in 2021. Quantitative and qualitative methods have been used to collect data. A survey was sent to the employees with 23 questions for them to answer, where we have received 80% response. Furthermore, we interviewed seven employees. In addition, we collected sickness absence figures from 2018-2023 for all departments. We have looked at existing literature related to topics we have been researching and have reviewed several studies and research articles. There is a lot of research done on this topic but the common conclusion is often unclear.

It is obvious that the employees are disturbed a lot in the activity-based workplace and that it has been affecting the concentration of the employees. Employees well-being at work is good due to a great working environment. Based on our reserach it is obviously that for a approximately a third the activity-based concept contributes to well-being, for the other third it is subconsciously contributes to well-being, while for the rest, it may seem that well-being in the workplace is present despite the fact that they really do not fit to work in this concept. As we see that there was a higher number of sickness absence, for a period, just after the introduction of the activity-based solution and reorganisation, it is natural to consider the concept of being able to lead to increased sickness absence for a period after the introduction. We mean this is due to the change and not the office soluiton. Nevertheless sickness absence associated with the concept requires more research.

Publisher

NTNU