Smertepasienters erfaringer med bruk av en søvnapp i døgnbasert rehabilitering

Abstract

Bakgrunn: En økende del av befolkningen lever med kroniske muskel- og skjelettsmerter og søvnløshet, noe som fører til frafall og tapt produksjon i arbeidslivet og utgjør en folkehelseutfordring. Denne pasientgruppen har ofte komplekse utfordringer og kan få tilbud om rehabilitering. Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en anbefalt behandlingsmetode for pasientgruppen, og det er en vekst av digitale behandlingstilbud for å dekke behovet for terapi i befolkningen. Studien er tilknyttet et eksisterende prosjekt som tilbyr digital kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (dCBT-I), gitt via en app, til en pasientgruppe med kroniske smerter og søvnløshet mens de er på et døgnrehabiliteringssenter. Da det er lite forskning på hvordan pasienter erfarer kombinasjonen av en søvnapp på rehabilitering, ønsker studien å se nærmere på dette. Problemstilling: Hvilke erfaringer har smertepasienter med å bruke en app for søvnløshet mens de deltar i døgnbasert rehabilitering? Metode: Kvalitative individuelle intervjuer ble gjennomført med 12 deltakere i slutten av rehabiliteringsoppholdet. Refleksiv tematisk analyse ble brukt i analyseprosessen av de transkriberte intervjuene. Resultater: Resultatene består av fire hovedtemaer: Egenforståelse av hva som skaper søvnproblemer, Faktorer som påvirker bruken av appen, App som et behandlingsalternativ og Mangel på integrering av appen i rehabiliteringen. Deltakerne hadde forskjellig forståelse av hva som skapte søvnproblemene, og noen så på det som et symptom på muskel- og skjelettlidelsen. Det var flere faktorer som påvirket bruken av søvnappen, som deltakernes forventninger, deres forståelse av formålet til appen og søvnappens egnethet. En slik app som et behandlingsalternativ kan være nyttig, men krever digital kompetanse. Søvnappen har også rom for forbedring. En mangel på integrering av appen i rehabiliteringen kan knyttes til programgjennomføringen og det faglige innholdet på rehabiliteringen. Konklusjon: For å få søvnappen integrert i rehabiliteringen vil det trolig kreve god implementering. Det bør legges til rette for positive egenskaper ved digitale tilbud som mulighet for selvstyring, dersom en slik søvnapp skal kombineres med døgnrehabilitering. Appen som tilbys bør også passe til pasientgruppen, være lett å navigere i og ikke overskride pasientenes kapasitet til behandling under oppholdet.

Background: A growing segment of the population suffers from chronic musculoskeletal pain and insomnia, resulting in workforce attrition and decreased productivity, thus underscoring a significant public health challenge. This patient group frequently encounters complex challenges, thus warranting specialized rehabilitation interventions. Cognitive-behavioral therapy (CBT) is a recommended approach for this patient group, and there is a growth in digital treatment options aimed at catering to the therapy needs of the population. This study aligns with an ongoing project that provides digital cognitive behavioral therapy for insomnia (dCBT-I) through a mobile application to patients coping with chronic pain and insomnia during their stay at an inpatient rehabilitation centre. As there is limited research on how patients experience the combination of a sleep app and rehabilitation, this study aims to investigate this further. Research question: What are the experiences of pain patients using a sleep app while participating in inpatient rehabilitation? Method: Qualitative individual interviews were conducted with 12 participants at the end of their rehabilitation stay. Reflexive thematic analysis was used to analyse the transcribed interviews. Results: The results have four main themes: Self-understanding of what causes sleep problems, Factors affecting the use of the app, App as a treatment option and Lack of integration of the app in the rehabilitation. Participants had different understandings of what caused their sleep problems, with some viewing it as a symptom of their musculoskeletal disorder. Several factors influenced the use of the sleep app, including participants’ expectations, their understanding of the app’s purpose and the sleep app’s suitability. The sleep app can be helpful as a treatment option, however it has room for improvement and treatment apps require digital literacy. A lack of integration of the app into rehabilitation may have stemmed from the program implementation and the content of the rehabilitation program. Conclusion: Integrating the sleep app into the rehabilitation will likely require effective implementation techniques. Positive features of digital treatments such as self-management should be facilitated if such an app is to be implemented in a rehabilitation setting. The offered app should also be suited to the patient group, be easy to navigate and not exceed patients’ treatment capacity during their stay.