Forutseende sikkerhetsindikatorer i bygg- og anleggsbransjen
Abstract
Masteroppgaven har som formål å bidra til å utvikle nye verktøy for proaktiv måling av sikkerhet i bygg- og anleggsprosjekter. Oppgaven fokuserer på samhandlingsfasen og undersøker hvilke forhold i denne fasen som er avgjørende for sikkerheten. Basert på dette skal oppgaven foreslå forutseende sikkerhetsindikatorer som kan forbedre sikkerhets-prestasjonen i bygg- og anleggsprosjekter. For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene er det samlet inn data gjennom litteratursøk, observasjoner og intervjuer.
Litteraturen beskriver samhandlingsfasen som en prosess som kan bidra til avklaring rundt forventninger og kontraktskrav (Statens Vegvesen, 2021). Det beskrives også hvordan BA-prosjekter kjennetegnes ved mange involverte aktører og mange grensesnitt (Lingard et al., 2020). Dette øker behovet for samhandling i prosjekter, særlig i faseovergangen fra prosjektering til produksjon (Albrechtsen & Kilskar, 2017). En vellykket samhandlingsfase kan potensielt bidra til en bedre sikkerhetsprestasjon. Ved å benytte forutseende sikkerhetsindikatorer kan prosjekter måle tilstedeværelse av vesentlige sikkerhetsforhold i samhandlingsfasen. Dette kan indikere prosjektets evne til å kontrollere farekilder, og dermed fungere som en tidlig varsling om endringer i sikkerhetsprestasjon (Kongsvik et al., 2018).
Datainnsamling er utført gjennom litteratursøk og observasjoner for å identifisere vesentlige forhold for sikkerhet i samhandlingsfasen. Rammeverksanalyse er benyttet som metode for dataanalyse. Basert på resultater fra litteratursøk og observasjoner ble en foreløpig tema- og indikatortabell utviklet. Denne tabellen ble deretter revidert gjennom intervjuer med sikkerhetspersonell i BA-bransjen. Datanalysens iterative prosess bidro til en optimalisering av oppgavens sikkerhetsindikatorer gjennom kontinuerlige revideringer.
Som et resultat foreslår oppgaven forutseende sikkerhetsindikatorer som verktøy for proaktiv måling av sikkerhet i samhandlingsfasen. For effektiv bruk anbefales det å tilpasse indikatorlisten til hvert enkelt prosjekt. Indikatorene kan benyttes til å varsle endringer i sikkerhetsprestasjonen, men kan også være nyttig ved planlegging av aktiviteter som bør inkluderes i samhandlingsfasen. The purpose of this master's thesis is to contribute to the development of new tools for proactive safety measurement in construction projects. The thesis focuses on collaboration in construction and examines which aspects are crucial for safety. Based on this, the thesis will propose leading safety indicators that improve safety performance in construction projects. To address the research question and objectives, data was collected through review of literature, observations, and interviews.
The literature describes the collaboration phase as a process that can help clarify expectations and contractual requirements (Statens Vegvesen, 2021). It also presents how construction projects are characterized by many involved actors and many interfaces (Lingard et al., 2020). This increases the need for collaboration in projects, especially in the transition phase from design to production (Albrechtsen & Kilskar, 2017). A successful collaboration phase can potentially contribute to better safety performance. By using leading safety indicators, projects can measure the presence of significant conditions in the collaboration phase. This can indicate the project's ability to control hazards, thereby functioning as an early warning of changes in safety performance (Kongsvik et al., 2018).
Data collection was carried out through review of literature and observations to identify conditions for safety in the collaboration phase. Framework analysis was used as a method for data analysis. Based on the results from review of literature and observations, a preliminary table of themes and indicators was developed. This table was then revised through interviews with safety personnel in the construction industry. The iterative process of data analysis facilitated the enhancement of the study's safety indicators through ongoing refinements.
As a result, the thesis proposes leading safety indicators as tools for proactive safety measurement during the collaboration phase. For optimal utilization, it is advisable to customize the list of indicators according to the unique requirements of each project. These indicators not only serve as early warnings for decreased safety performance but also prove beneficial for pre-planning activities preceding the collaboration phase.