Det er ikke noe du er, det er noe du har

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Tidligere forskning knyttet til hørselsnedsettelse viser at det kan bidra til angst, depresjon, redusert selvtillit og dårligere opplevelse av velvære, blant annet hos voksne i alderen 20 til 44 år (Tambs, 2020, s. 776). Med studien til Tambs i bakhodet er det interessant å utforske mer om hverdagen til nettopp denne gruppen; unge voksne i alderen 20-30 år. Denne alderen sammenfaller ofte med en fase i livet hvor sosial samhandling er spesielt viktig, og endringer knyttet blant annet til studier, støtteapparat, arbeidsliv og det sosiale finner sted. Hensikt: Hensikten med studien er å innhente erfaringer og opplevelser knyttet til hvordan ensidig hørselsnedsettelse påvirker unge voksnes hverdag. Metode og utvalg: Forskningsspørsmålet har blitt studert gjennom en kvalitativ metode. Det ble gjennomført semistrukturelle individuelle intervju, og utvalget bestod av syv informanter i alderen 20-30 år. Det ble brukt refleksiv tematisk analyse for å analysere datamaterialet. Resultat: Unge voksne med opplever en rekke utfordringer i hverdagen som en følge av den ensidige hørselsnedsettelsen. Informantene beskriver kommunikasjon som utfordrende, spesielt i støyrike miljø og i møte med nye mennesker. Intervjuene viste at de har utviklet en rekke mestringsstrategier. Dette inkluderer interne teknikker som de kontrollerer selv og ekstern støtte hos venner, familie og fagpersoner knyttet til hørsel for å tilrettelegge for enklere kommunikasjon. Funnene indikerer at åpenhet bidrar til å redusere de negative effektene av hørselsnedsettelsen. Konklusjon: Unge voksne med ensidig hørselsnedsettelse opplever kommunikasjonssituasjoner i hverdagen som utfordrende. Dette forverres av faktorer som bakgrunnsstøy, dårlig akustikk, relasjon og problemer knyttet til retningshørsel. Situasjonskontroll, plassering, aktivitetsregulering og åpenhet virker positivt på informantene. Åpenhet ser ut til å begrenses av frykten for sosialt stigma knyttet til hørselstap og kan tenkes å være negativt for informantenes opplevelse av hverdagen. Nøkkelord: Unilateralt hørselstap, erfaringer, unge voksne, hverdag

Abstract Background: Previous research regarding hearing loss has found it to be related to anxiety, depression, reduced confidence, and an overall worse feeling of wellbeing, including young adults ranging from 20 to 44 years of age (Tambs, 2020, p. 776). With Tambs’ study in the back of my head I was interested in looking closer into this group of people; young adults 20 to 30 years. This age often coincides with a phase in life which for many relates to an active social life, changes in life with studying, moving from family and work life. Purpose: The purpose of this study was to gain a better understanding of how unilateral hearing loss affects the everyday life of young adults. Method and participants: The research question has been studied through a qualitative method. We conducted semi structured individual interviews, and the final group of people was seven young adults in the 20 to 30 years range of age. A reflective thematic analysis was used to analyze all the data. Result: Young adults experience a multitude of challenges in their everyday life because of their unilateral hearing loss. The informants describe communication in general as challenging, especially in noisy environments and when meeting new people. The interviews showed that they have developed a series of coping strategies. This includes techniques they can control themselves, and using other people around them like parents, friends and hearing professionals to facilitate ease of communication. The findings of this study indicate that being open about the hearing loss may reduce the negative effects of it. Conclusion: Young adults growing up with unilateral hearing loss experience everyday communication as a challenge. This is further aggravated by factors such as background noise, poor acoustics, relationship, and challenges related to directional and spatial hearing. Situational control, placement, activity regulation and transparency seem to have a positive effect on the informants. Transparency in particular is limited by a perceived social stigma related to their hearing loss and can be detrimental to their everyday life. Keywords: Unilateral hearing loss, experiences, young adults, everyday life