Hvordan kan kvalitative menneskelige pålitelighetsanalyser gi innsikt i sikkerheten og påliteligheten i fylleoperasjoner av LPG med tankbiler?

Abstract

Studien undersøker hvordan APOA metoden kan påvirke de eksisterende lekkasjefrekvensmodellene. Mer spesifikt hvordan de fire første stegene; kontekstetablering, oppgaveidentifisering, oppgaveanalyse og feilanalyse, kan påvirke modellene. I tillegg undersøkes det hvorfor man bør gjennomføre en slik analyse under beregningen av lekkasjefrekvenser.

For å besvare dette, ble de fire første stegene i APOA metoden anvendt på en fylleprosess av LPG, i samarbeid med et anonymisert selskap. Det ble gjennomført en datainnsamling med utgangspunkt i dokumentanalyse, observasjon og intervjuer, som dannet grunnlaget for oppgaveidentifiseringen for prosessen. En viktig del av oppgaveidentifiseringen er rangeringen av de respektive oppgavekritikalitetene. Dette dannet grunnlaget for hvilke oppgaver som skal gjennomgå grove og detaljerte oppgave- og feilanalyser.

Studien viser til at fylleprosedyrer inklusiv opplæring av disse og sikkerhetsteknisk design av anlegget er avgjørende for kvaliteten til fylleoperasjoner av farlig stoff. Usikkerhet knyttet til prosedyrer og anleggets evne til å håndtere uforutsette hendelser kan ha en stor betydning for en underliggende risiko knyttet til et spesifikt anlegg. Det er derfor viktig at risikoanalyser for anlegg som utfører lasting eller lossing av farlig stoff anvender metoder som belyser anleggets egenart. I tillegg viser studien at hvordan operasjonen utføres er den avgjørende faktoren for muligheten for uforutsette hendelser. For det spesifikke anlegget er potensialet for hendelser usikkert fordi utførelsen ikke er i tråd med design av anlegget.

Risikoanalyser og risikomodeller vil potensielt forbedres om metoden inkluderer vurdering av prosedyrer og oppgaveanalyser på et eller annet nivå. Dette kan oppnås ved at modellen inkluderer beskrivelser av konkrete faktorer som må besvares som en del av analysen. Det kan være faktorer knyttet til menneskelige faktorer som trening og opplæring, og tekniske som overfyllingsvern, gassalarm eller liknende. Det er dermed ikke sikkert at fullverdige oppgaveanalyser i henhold til APOA er nødvendig, men studien viser at risikoanalysen bør adressere sentrale elementer i menneskelige faktorer og tekniske løsninger.

This study examines how the APOA method can affect the existing leakage frequency models. More specifically how the first four steps; context establishment, task identification, task analysis and error analysis, affects these models. Furthermore, it is examined why one should conduct these steps when calculating leakage frequencies.

To answer this, the first four steps of the APOA method was conducted on a transfer operation, in collaboration with an anonymous company. The data collection was based on a document analysis, observation and interviews as well as task and error analyses of the findings. The document analysis, observation and interviews created the foundation for the task identification of the process. An important part of the task identification is the ranking of the respective task criticality. It also decided which tasks that were to be reviewed in a coarse and detailed task- and error analysis.

The study shows that transfer procedures including the training and safety critical design of the facility, is crucial for the quality of transfer operations of hazardous substances. The uncertainty with respect to the procedures and the facility's ability to handle unforeseen events could have a large impact on the underlying risk connected to a specific facility. Hence, it is important that risk analyses of facilities that conduct transfers of hazardous substances use methods that enlightens the facility's unique attributes. Additionally, the study shows that how the operation is conducted is a deterministic factor for the possibility of unforeseen events. For the specific facility, the potential for events are uncertain because the execution is not in accordance to the design of the facility.

Risk analyses and risk models will potentially be greatly improved if the method includes assessments of procedures and task analyses in some level. This can be achieved by the model including descriptions of specific factors that needs to be addressed as a part of the analysis. It can include factors related to human factors such as training and practice, and technical such as overfill protection, gas alarms etc. It is not certain that full worthy task analyses in accordance to APOA is necessary. However, the study shows that the risk analysis should address central elements in human factors and technical solutions.