Navigering i det grønne skiftet: Oljeselskapers ressursomstilling fra olje til havvind
Abstract
Fossile ressurser som kull, olje og gass har vært avgjørende for økonomisk vekst globalt, men har ført til økte CO2-utslipp og global oppvarming. Klimakonferanser og Parisavtalen viser global innsats for å begrense temperaturøkningen til 1,5°C. Netto null utslipp krever at store mengder fossile ressurser forblir urørt innen 2050, og tradisjonelle energiaktører vurdere nå sine strategier og øker investeringer i fornybar energi. Denne omstillingen fra fossile til fornybare aktiviteter innebærer at selskapene må utvikle nye, og forflytte eksisterende ressurser mellom segmentene. I tillegg utsettes selskapene for en konflikt der knappe ressurser må prioriteres mellom et modent og et fremvoksende segment.
Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan selskaper håndterer omstilling av ressursbasen operasjonelt og løser ressurskonflikter mellom forretningsområder. Studien baserer seg på to teoristrømmer for å belyse denne problemstillingen: ressursteori og nettverksteori. Gjennom en sammenføyning av disse to teoristrømmene utvikler vi et rammeverk som kan brukes til å analysere omstillingen av ressursbasene til kunde- og leverandørselskaper i industrielle kontekster. Sammenføyningen representerer et nytt perspektiv i omstillingslitteraturen, der ressursomstillingsprosessen ikke bare foregår internt i selskapene, men også gjennom relasjoner med andre selskaper i nettverket.
Gjennom en kvalitativ casestudie på oljeoperatøren Equinor og flere av selskapets leverandørbedrifter innen havvind, viser vi en spesifikk anvendelse av dette rammeverket. Datagrunnlaget er hovedsakelig semistrukturerte informantintervjuer med utvalgte ansatte i selskapene.
Analysen viser at selskapene møter ulike omstillingsbarrierer avhengig av deres eksisterende ressursbase. Når det er et stort gap mellom nåværende ressurser og de nødvendige ressursene for å oppnå konkurransefortrinn i et nytt segment, kreves større investeringer og høyere risikotakning. Selskaper som går inn i segmenter med lignende ressurskrav som de allerede har, møter lavere barrierer. Dette påvirker også hvordan selskapene bør organisere seg internt; i segmenter med stort teknologigap og høy ressurskonflikt, gir økt separasjon mellom eksisterende og nye forretningsenheter bedre forutsetninger for suksess.
Studien viser at ulike omstillingsbarrierer for selskapene medfører at kundeselskapet må håndtere ulike leverandører og ulike segmenter ulikt. Videre viser studien at når det er ressursknapphet på leverandørsiden, krever omstilling av den eksterne ressursbasen proaktiv relasjonsstyring fra kundeselskapet. For å få leverandører med lave omstillingsbarrierer til å prioritere dem, må kundeselskapet gjøre seg attraktivt. For leverandører med høyere omstillingsbarrierer må kundeselskapet implementere leverandørutviklingsaktiviteter for å sikre at leverandørbasens ressurser møter selskapets behov i det nye forretningsområdet. Fossil resources such as coal, oil, and gas have been crucial for global economic growth but have led to increased CO2 emissions and global warming. Climate conferences and the Paris Agreement reflect global efforts to limit temperature rise to 1,5°C. Achieving net-zero emissions requires that large amounts of fossil resources remain untapped by 2050, prompting traditional energy companies to reassess their strategies and increase investments in renewable energy. Transition from fossil to renewable activities necessitates the development of new resources and the redeployment of existing ones between segments. Companies also face the challenge of prioritizing scarce resources between mature and emerging segments.
This study aims to investigate how companies manage the transition of their resource base on an operational level and resolve resource conflicts between business areas. It combines insights from resource theory and network theory and develops an analytical framework where these two theoretical streams are integrated. The study examines how the two theoretical streams jointly can provide insights into the transformation of resource bases for customer and supplier companies in industrial contexts. This integration of theory offers a new perspective in the transition literature, highlighting that resource transitions processes occur both internally within companies and through relationships with other actors in the network.
A qualitative case study of the oil operator Equinor and several of its suppliers in offshore wind demonstrates the application of this framework. The data primarily consists of semi-structured interviews with selected employees.
The analysis reveals that companies encounter different transition barriers based on their existing resource base. When there is a significant gap between current resources and those required for a new segment, greater investments and higher risk-taking are necessary. Companies entering segments with similar resource requirements to their existing ones face lower barriers. This also influences internal organization; in segments with a large technology gap and high resource conflict, greater separation between existing and new units provides better conditions for success.
The study shows that various transformation barriers for companies result in the customer company having to manage different suppliers and segments differently. When there is a scarcity of resources on the supplier side, transitioning the external resource base requires proactive relationship management. To encourage suppliers with low transition barriers to prioritize them, the customer company must make itself an attractive client. For suppliers with higher transition barriers, the customer company should implement supplier development activities to ensure that the supplier base’s resources meet the company’s needs in the new business area.