Evaluating the Impact of Fishing and Aquaculture Emissions on Norwegian Coastal Ecosystem Services
Abstract
Fiskeri- og akvakulturnæringene produserer diverse utslipp som kan påvirke økosystemene og de tjenestene de tilbyr mennesker negativt. Denne oppgaven tar derfor for seg hvordan disse utslippene påvirker økosystemtjenester langs norske kystområder. Hensikten med oppgaven er å fastslå hvilke utslipp som bør fokuseres på i forskning for å redusere negative konsekvenser. Dette gjøres ved å kvalitativt vurdere alvorlighetsgraden av disse utslippene og den nåværende kunnskapen om disse i litteraturen. Resultatet av ekspertundersøkelser viste at ballastvann og kjemiske lekkasjer fra fiskeutstyr var de mest alvorlige utslippene i fiskerinæringen, grunnet stor påvirkning og manglende kunnskap om biodiversitetsreservoarer. Drivstoffutslipp, bevisst dumping av søppel fra fiskefartøy, samt utslipp av mikroplast ble også avdekket som bekymringsfulle for diverse økosystemtjenester. I akvakulturnæringen ble lakselus fremhevet som en betydelig trussel mot biodiversitetsreservoarer og forsyningen av fisk og skalldyr. Oppgaven avdekket også kjemisk lekkasje fra plastavfall, rømming av oppdrettsfisk, uspist fiskefôr og ekskrementer, samt plantevernmidler, persistente organiske forurensninger (POPer) og mikroplast fra uspist fiskefôr og ekskrementer som betydelige utslipp fra akvakultur. Disse utslippene krever oppmerksomhet, slik at kunnskapshull kan tettes og negative konsekvenser kan minimeres. Til syvende og sist belyser oppgaven viktige prioriteringsområder, noe som kan bistå beslutningstakere i å ta informerte beslutninger og utforme målrettede, bevisbaserte retningslinjer. The fishing and aquaculture sectors generate a range of emissions that adversely impact ecosystems and the services they provide to humans. Therefore, this thesis holistically investigates the emissions from the fishing and aquaculture sectors and their impacts on Norwegian coastal ecosystem services. By qualitatively assessing the severity of these impacts and the current state of knowledge about these impacts in the literature, the thesis aims to identify which emissions should be prioritised to direct research efforts towards mitigating negative effects. Expert surveys highlighted ballast water and chemical leakage from fishing gear as the most critical emissions in the fishing sector due to the significant impacts and knowledge gaps regarding biodiversity reservoirs. Fuel emissions, deliberate garbage thrown from fishing vessels, and microplastics were also identified as concerning for various ecosystem services. For the aquaculture sector, salmon lice emerged as a significant concern for biodiversity reservoirs and the provisioning of fish and shellfish. Other significant emissions included chemical leakage from plastic debris and litter, escapees, uneaten fish feed and excreta, as well as pesticides, persistent organic pollutants (POPs), and microplastics from uneaten fish feed and excreta, all of which showed a higher need for priority in terms of mitigating impacts and increasing knowledge gaps. Ultimately, this work highlights areas that require prioritisation, which can help guide policymakers in making informed decisions and developing targeted, evidence-based policies.