The Power of Slut-Shaming

Abstract

Dette er forskningsprosjektet av en masteroppgave tar for seg kvinners personlige erfaringer med Slut-Shaming. Praksisen har en lang historikk som kan spores tilbake til Romer Republikk, men har kun i de seneste ti-årene fått et økt fokus innenfor forskningsfeltet. Fenomenet omhandler en praksis hvor seksuelle verdier, følelser, uttrykk og atferd blir sett på som avvikende i forhold til sosiale og emosjonelle normer, kjønnsroller og tradisjonelle verdisyn. Slut-shaming bærer preg av en subtil, underbevisst og normaliser karakteristikk som gjør at det både vanskelig å fange opp og å konfrontere. At fenomenet ansees å være noe flytende og omhandler mye, gjør det ikke lettere. Eksemelvis kan slut-shaming være å kalle noen for en «hore» eller «fuckboy», dømme seksuelle følelse og praksiser blant menn og kvinnerr forskjellig, og rettferdiggjøre spredning av seksualiserte bilder eller seksuelle overgrep fordi «hun ba om det».

Det teoretiske rammeverket er inspirert av emosjonell sosiologi: begrepet «Feeling Rules» utarbeidet av Arlie Hochschild, og de sosiologiske forståelsene av sosial kontroll, avvik og skam. Oppgaven søker å svare på hovedproblemstillingen «Hvilke erfaringer har unge kvinner med slut-shaming?». Underproblemstillingene komplimenterer forskningsspørsmålet ved å undersøke hvilke konsekvenser og forklaringer som ligger bak Slut-shamingen ifølge kvinnene.

Resultatene fra den kvalitative datainnsamlingen fremviser en rekke mengder med funn som varierer fra mindre til mer alvorlige tilfeller. Alt fra hvordan individer slut-shamer seg selv, gjør justeringer for å unngå ekstern slut-shaming til at venner, familie, bekjente og fremmede utøver denne formen for sosial kontroll. Overmodnet handler det om hva betyr å være en seksuell kvinne, fragmentert identitet, dobbelstandarden mellom kvinner og menn, skam, undertrykkelse og ansvarliggjørelse.

Basert på samspillet mellom empiri og teori har fire nye konsepter av Slut-shaming blitt utarbeidet for å belyse fenomenets flere dimensjoner. Introspective-, Preventative., Protective og Controlling Slut-Shaming tar for seg internalisert skam, forebyggende tiltak og hvordan ekstern slut-shaming begrunnes i beskyttelse eller for å heve seg selv over andre. Til slutt blir de idealtypiske formene sammenfattet og diskutert i henhold til grad av åpenhet og seksuell aktivitet i grafen «the S.O.S Quadruple».

This research project explores women's personal experiences with the phenomenon of slut-shaming. The practice has a long history, and although it can be traced back to the Roman Republic, it is only in the recent decades that the phenomenon has gained increased focus within the field of research of sociology. The phenomenon involves a practice where sexual values, feelings, expressions, and behaviors are viewed as deviant in relation to social and emotional norms, gender roles, and traditional values. Slut-shaming is characterized by a subtle, often subconscious, and normalized nature, making it both difficult to detect and confront. The fact that the phenomenon is perceived as fluid and encompasses a wide range of oppressional actions does not make it easier. For example, slut-shaming can be calling someone "whore" or "fuckboy," judging sexual emotions and practices unequally between the genders, or justifying circulation of sexualized images or sexual assaults by saying "she asked for it."

The theoretical framework is inspired by emotional sociology, particularly Arlie Hochschild's concept of "Feeling Rules," and sociological understandings of social control, deviance, and shame. The thesis aims to answer the main research question, "What are young women's experiences with slut-shaming?". The sub-questions complement the research question by investigating the consequences and the explanations behind slut-shaming, according to the women.

The results from the qualitative data collection reveal a range of findings that vary from minor to more severe cases, which regardless affect the women, but in various degrees. These experiences include how individuals slut-shame themselves, make adjustments to avoid external slut-shaming, and how friends, family, acquaintances, and strangers exercise this form of social control. Overall, it points to what it means to be a sexual woman, fragmented identities, the double standard between women and men, shame, oppression, and accountability.

Based on the interplay between empirical data and theory, four new concepts of slut-shaming have been developed to illuminate the various dimensions of the phenomenon. Introspective, Preventative, Protective, and Controlling Slut-Shaming addresses internalized shame, preventive measures, and how external slut-shaming is justified as protection or to elevate oneself above others. Finally, the ideal-typical forms are summarized and discussed in relation to the degree of openness and sexual activity in the graph "the S.O.S Quadruple."