Energiforandringer i Norge:En casestudie av Furuseth, norges første bakkemonterne solkraftanlegg

Abstract

Oppgaven undersøker hvorfor Furuseth solkraftverk fikk konsesjon, til tross for en negativ nåverdi. Ved bruk av teorier om sosial samhørighet, særinteresser, identitet, legitimitet, tillit, MSF (Multiple Streams Framework) og eksterne sjokk, samt datamateriale fra konsesjonsdokumenter, policydokumenter og forskningslitteratur, analyserer studien flere aspekter av beslutningsprosessen.

På makronivå antyder studien at brede politiske faktorer, fokushendelser og indikatorer kan ha påvirket beslutningen. Den politiske situasjonen og eksterne sjokk som energikriser kan ha skapt muligheter for å fremme fornybare energiprosjekter, som solenergi. Dette ble videre forsterket av sterke nasjonale mål om fornybar energi og motstand mot andre energikilder som vindkraft.

På mikronivå fokuserer oppgaven på detaljer i NVEs beslutningsprosess, hvor det konkluderes med at NVE vektla ikke-prissatte faktorer som innovasjon, kunnskapsspredning, og langsiktige bærekrafts mål, selv om prosjektet hadde en negativ bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Sosial samhørighet, legitimitet, lokal aksept, og læring fremstår som viktige faktorer som kan ha veid tungt i konsesjonsprosessen.

Studien peker på at slike prosjekter kan bidra til Norges energimål, men at realisering avhenger av politisk støtte, økonomiske insentiver og en helhetlig tilnærming. Det understrekes at politisk vilje, lokal støtte, læring og sosial samhørighet var avgjørende for å oppnå konsesjon, og at NVE forsøker å balansere mellom kortsiktige økonomiske gevinster og langsiktige samfunnsøkonomiske nytteverdier. Til slutt påpekes det at funnene fra denne casestudien ikke nødvendigvis kan overføres til andre prosjekter eller kontekster, da lokale forhold kan variere betydelig.

The thesis examines why the Furuseth solar power plant was granted a license despite a negative net present value. Using theories of vested interest, social cohesion, identity, legitimacy, trust, MSF (Multiple Streams Framework), and external shocks, as well as data from policy documents, licensing documents, and research literature, the study analyzes several aspects of the decision-making process.

At the macro level, the study suggests that broad political factors, indicators, and focus events may have influenced the decision. The political situation and external shocks, such as energy crises, may have created opportunities to promote renewable energy projects like solar energy. This was further reinforced by strong national goals for renewable energy and resistance to other energy sources, such as wind power. At the micro level, the thesis focuses on details in the NVE's decision-making process, concluding that NVE emphasized non-monetized factors such as innovation, knowledge dissemination, and long-term sustainability goals, even though the project had a negative economic profitability. Social cohesion, legitimacy, local acceptance, and learning emerge as important factors that may have weighed heavily in the licensing process.

The study points out that such projects can contribute to Norway's energy goals, but realization depends on political support, economic incentives, and a holistic approach. It is emphasized that political will, local support, learning, and social cohesion were crucial for obtaining a license, and that NVE attempts to balance short-term economic gains with long-term socio-economic benefits. Finally, it is noted that the findings from this case study cannot necessarily be transferred to other projects or contexts, as local conditions may vary significantly.