Ammende mødres dilemma - En kvalitativ studie om mødres erfaringer rundt overgangen fra fullamming til fast føde

Abstract

Bakgrunn: Det har over flere år vært en negativ trend av fullamming av spedbarn til seks måneder, til tross for ammings godt dokumenterte helseeffekter for mødre og barn. Dette kan tyde på at familier står under andre utfordringer enn tidligere. Studien utforsker mødre som fullammer sin opplevelse av overgangen fra fullamming til introduksjon av fast føde, og er et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Helsestasjonstjenesten i Trondheim kommune

Problemstilling: Hvilken motivasjon, forventning og erfaring har mødre knyttet til overgangen fra fullamming til fast føde?

Teori: Det finnes lite kvalitativ forskning på mødres erfaringer rundt overgangen fra fullamming til fast føde i et nordisk perspektiv. Studier fra andre land indikerer at mødre opplever manglende informasjon og støtte fra helsepersonell når de skal introdusere fast føde. I tillegg skaper en manglende faglig konsensus og motstridende råd blant faglærte en usikkerhet rundt best egnet tidspunkt for introduksjonen. Vi har valgt å drøfte mødres erfaringer opp mot et teoretisk perspektiv om barnets beste.

Metode: Studien har et induktiv kvalitativt design. Utvalget består av åtte mødre som fullammet spedbarnet sitt i minst fire måneder. Verbal data ble frembragt gjennom to fokusgrupper og to individuelle intervju fra desember 2023 til februar 2024. Datamaterialet er analysert med bruk av refleksiv tematisk analyse, etter Braun & Clarkes metode.

Resultat: Ammende mødre erfarer en rekke dilemmaer i overgangen fra fullamming til fast føde. Vi identifiserte to hovedtema, hver med fire tilhørende undertema. Hovedtema 1 handlet om valget av tidspunkt for introduksjon av fast føde, og dilemmaer knyttet til ønske om å amme, barnets tegn på at det er klart for fast føde, uklarhet i retningslinjer og ugunstige permisjonsordninger. Hovedtema 2 handlet om mødrenes utfordringer med å ta valg som var til barnets beste, helsesykepleierens nøkkelrolle, et kaotisk informasjonslandskap, andres forventinger til valg av spedbarnsmat, og mangler i støtte fra helsestasjonen.

Konklusjon: Overgangen fra fullamming til fast føde fremstår som en kompleks fase med en rekke dilemmaer. Ammende mødre må vurdere i hvilken grad de skal ta valg til barnets, mors, eller samfunnets beste. Helsesykepleiere spiller en viktig rolle i å veilede og støtte mødre, og fleksible permisjonsordninger og tilrettelegging i arbeidslivet er av sentral betydning for familiene i denne fasen, og må adresseres på mange samfunnsnivå.

Nøkkelord: fullamming, introduksjon av fast føde, barnets beste, permisjonsregler, helsesykepleier, helsestasjonstjenesten

Background: Over the years, there has been a declining trend in exclusive breastfeeding of infants until six months, despite the well-established health benefits for both mothers and babies. This could imply that families are now dealing with different challenges than before. This study explores the experiences of breastfeeding mothers, as they transition from exclusive breastfeeding to introducing solid foods. The study is a collaboration between Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and the Public Health Services of Trondheim Municipality.

Research question: What are the motivations, expectations, and experiences of mothers regarding the transition from exclusive breastfeeding to solid foods?

Theory: There is limited qualitative research on mothers' experiences with the transition from exclusive breastfeeding to solid foods within a Nordic context. Studies from other countries suggest that mothers often experience a lack of information and support from healthcare professionals during the introduction of solid foods. Additionally, the lack of professional consensus and conflicting advice from experts creates uncertainty about the most appropriate timing for the introduction. We have chosen to examine the mothers’ experiences in light of a theoretical perspective on the child's best interests.

Method: This study follows an inductive qualitative design. The sample includes eight mothers who exclusively breastfed their infants for at least four months. Verbal data were generated through two focus groups and two individual interviews between December 2023 and February 2024. The data were analyzed using reflexive thematic analysis, according to Braun & Clarke's method.

Findings: Breastfeeding mothers experience a range of dilemmas during the transition from exclusive breastfeeding to solid foods. We identified two main themes, each with four associated sub-themes. The first main theme concerned the timing of introducing solid foods and explores the mothers' dilemmas regarding when to introduce solid foods. These dilemmas involve the desire to continue breastfeeding, the child's readiness signals for solid foods, unclear guidelines, and unfavorable parental leave arrangements. The second main theme dealt with the mothers' challenges in making decisions that were in the child's best interest, influenced by a chaotic information environment, the expectations of others concerning the choice of baby food and lack of support from the child health services.

Conclusion: The transition from exclusive breastfeeding to solid foods appears to be a complex phase with various dilemmas. Breastfeeding mothers must consider to what extent they should make decisions in the best interest of the child, themselves, or the society. Public health nurses play a key role in advising and supporting mothers, while flexible parental leave schemes and workplace accommodations are vital for families during this period and should be addressed across multiple societal levels.

Keywords: Keywords: exclusive breastfeeding, introduction of solid foods, child's best interests, parental leave policies, public health nurses, child health services.