Statlig eierstyring av bærekraftsmål 13 – Nye Veier til lavere klimagassutslipp

Abstract

Bærekraft er viktig i dagens samfunn der ressursknapphet og klimaendringer påvirker oss. FNs bærekraftsmål nummer 13 er å stoppe klimaendringene. Dette knyttes også til Paris-avtalen for å bremse global oppvarming. Norge er forpliktet etter internasjonale avtaler til å redusere klimagassutslippene nasjonalt. I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan den statlige eierstyringen av et statseid selskap fungerer i praksis relatert til bærekraftsmål 13. Problemstillingen omhandler hvordan selskapet overfører statens krav til egen virksomhet og gjennomfører tiltak for måloppnåelse. Oppgaven er utført som en case-studie av Nye Veier AS, et statlig aksjeselskap eiet av Samferdselsdepartementet med sektorpolitisk målsetting. Selskapet skal bygge ut og ivareta nasjonal vei-infrastruktur. Statens mål med selskapet er høyest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Metodene har vært dokumentanalyse og intervjuer i en kvalitativ analyse. Oppgaven har inkludert styrende dokumenter fra eiers side, eierskapsmeldinger og nasjonal transportplan, samt årsrapporter og interne styringsdokumenter fra Nye Veier. Det er også blitt gjennomført dybdeintervjuer av fem ansatte i Nye Veier AS, på ulike nivåer og områder i selskapet. Resultatene viste at statens klimamål beskrives ulikt i de to sentrale styringsdokumentene. Dette oppleves som en målkonflikt av selskapet. Studien viste at Nye Veier AS jobbet aktivt med ulike forbedringer for lavere klimagassutslipp, spesielt teknologiutvikling og metodikk for beregning av effekt fra arealbeslag, men at modellene var ufullstendige. Selv om staten har innarbeidet tiltak i politikk, strategier og planlegging for å stoppe klimaendringene, så blir effekten dermed usikker når modellene for beregninger er utilstrekkelige for en reell sammenlikning mellom selskaper og mot nasjonale klimamål. Det anbefales å legge større vekt på modellutvikling for beregning av klimabudsjett ettersom gode beregninger i planleggingsfasen kan medføre endret prioritering og best mulig løsning for klima.

Sustainability is crucial in today's society where resources are scarce and climate change affect us. The UN Sustainable Development Goal 13 aims to combat climate change. This is also linked to the Paris Agreement to slow down global warming. Norway is committed under international agreements to reduce greenhouse gas emissions. In this thesis, I have studied how state governance of a state-owned company functions in relation to Sustainable Development Goal 13. The research question addresses how the company translates the state's requirements into its own operations and implements measures to achieve the goals. The investigation is conducted as a case study of Nye Veier AS, a state-owned limited company owned by the Ministry of Transport with a sector-specific political objective. The company is responsible for the construction and maintenance of national road infrastructure. The state's goal for the company is to achieve the highest possible socioeconomic profitability. The methods used include document analysis and interviews in a qualitative analysis. The documents included were governing documents from the owner, i.e., ownership reports, and the national transport plan, as well as annual reports and internal governance documents from Nye Veier AS. In-depth interviews with five employees of Nye Veier AS at various organisational levels and areas within the company were also conducted. The results showed that the state's climate goals are described differently in the two central governance documents, which is perceived by the company as a conflict of goals. The study found that Nye Veier AS actively worked on various improvements for reduced greenhouse gas emissions, particularly in technology development and methodology for calculating the impact of land use, but the models were incomplete. Although the state has incorporated measures in policies, strategies, and planning to stop climate change, the effect remains uncertain when the models for calculations are inadequate for a true comparison between companies and against national climate goals. It is recommended to place greater emphasis on model development for climate budget calculations, since well-founded calculations in the planning phase can lead to alterations of priorities and the best possible solution for the climate