Hvordan kan sykepleiere bidra til å trygge barn i forkant og underveis i prosedyrer på sykehus?
Abstract
Bakgrunn: Alle barn som legges inn på sykehus eller besøker sykehus via poliklinikk, gjennomgår undersøkelser og prosedyrer som kan være ubehagelige eller smertefulle. I forbindelse med gjennomførelse av prosedyrer på barn, blir det i enkelte tilfeller dessverre brukt tvang fra sykepleiere, for å få gjennomført prosedyren. I forbindelse med praksis har vi opplevd både gode og dårlige måter prosedyrer på barn har blitt gjennomført på. På bakgrunn av dette har vi interesse for å finne ut ulike ikke- medikamentelle metoder sykepleiere kan bruke for å samhandle og trygge barn i forbindelse med prosedyrer, for å unngå bruk av tvang.
Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å belyse hvordan sykepleiere kan bidra til å trygge barn i forkant og underveis i prosedyrer.
Metode: Dette er en litteraturstudie som bygger på fag- og forskningsbasert kunnskap. Det er foretatt strukturerte søk i databasene PubMed og Cinahl. Litteraturstudien benytter syv forskningsartikler hvor fire er kvalitativ, og tre som er både kvalitative og kvantitative.
Resultat: Resultatene er tematisert i fire kategorier: “Kommunikasjon med barn”, “Informasjon og opplevelse av kontroll”, “Foreldrenes tilstedeværelse” og “Ikke- medikamentell metode som avledning”.
Konklusjon: Litteraturstudien belyser barns behov under sykehusoppholdet og under prosedyrer, og understreker at barn har individuelle behov. Det er viktig at sykepleiere er omsorgsfulle og benytter ulike metoder for å tilnærme seg, og bygge en relasjon med barnet. Barn kan oppleve en følelse av kontroll, når de blir inkludert og får informasjon. Informasjonen og kommunikasjonen med barn må tilpasses til det enkelte barns modenhet og forståelse. Generelt er barn som gjennomgår prosedyrer avhengig av foreldrenes tilstedeværelse og støtte. Når foreldrene er tilstrekkelig informert, inkludert og får støtte, er de i stand til å kunne trygge og trøste barnet sitt under prosedyrer. Background: All children admitted to hospitals or visiting hospitals via outpatient clinics undergo examinations and procedures that can be uncomfortable or painful. In some cases, unfortunately, coercion is used by nurses to carry out procedures on children. Through our practical experiences we have witnessed both positive and negative ways procedures on children have been conducted on children. Based on this, we are interested in exploring various non- pharmacological methods nurses can use to interact with and reassure children during procedures to avoid the use of coercion.
Purpose: The purpose of the literature study is to elucidate how nurses can contribute to reassuring children before and during procedures.
Method: This is a literature study based on professional and research-based knowledge. Structured searches have been conducted in the databases PubMed and Cinahl. The literature study utilizes seven research articles, of which four are qualitative, and three are both qualitative and quantitative.
Results: The results are thematized into four categories: "Communication with children", "Information and sense of control", "Presence of parents", and "non-pharmacological distraction methods".
Conclusion: The literature study shows children's needs during hospital stays and under procedures, emphasizing that children have individual needs. It is important for nurses to be caring and to use various methods to approach and build a relationship with the child. Children can feel a sense of control when they are included and provided with information. The information and communication with children must be adapted to each child's maturity and understanding. Generally, children undergo procedures relying on the presence and support of their parents. When parents are adequately informed, included, and supported, they can reassure and comfort their child during procedures.