Barn som pårørende - sykepleiernes opplevelser
Abstract
Bakgrunn: Sykepleiere kan ha en viktig og støttende rolle for familier når en forelder gjennomgår palliativ behandling. Kommunikasjon med barn som pårørende stiller visse krav til sykepleierne, blant annet med tanke på kompetanse og kommunikasjonsevner.
Problemstilling: Hvordan opplever sykepleiere kommunikasjon med barn som har foreldre under palliativ behandling?
Metode: En systematisk litteraturstudie basert på resultater fra syv forskningsartikler.
Resultat: Studiene tyder på at sykepleiere opplever en følelse av utilstrekkelighet, en opplevelse av mangel på kompetanse og en frykt for å gjøre vondt verre. En gjennomgående barrierer mot utøvelsen av sykepleie er blant annet mangel på rutiner, ressurser og veiledning.
Konklusjon: Studien viser at sykepleiere opplever det utfordrende å stå i en slik situasjon alene. Sykepleiere har en følelse av frykt og usikkerhet grunnet blant annet manglende kompetanse og erfaring. Flere sykepleiere kjenner på et behov for veiledning og støtte fra kollegaer, samt støtte fra ledelsen i form av tilgjengelige ressurser for å kunne gjennomføre en god jobb i arbeid med barn som pårørende.
Nøkkelord: sykepleieres opplevelser, palliativ behandling, kommunikasjon, barn som pårørende. Background: Nurses can be an important, supportive role for families when a parent is in palliative care. Communication with children next of kin “poses certain requirements” for nurses, including competence and communication skills.
Research question: How do nurses experience communication with children next of kin to parents in palliative care?
Method: A systematic literature review based on results of seven research articles.
Results: The studies indicate that nurses experience a sense of inadequacy, a lack of competence and a fear worsening the situation. Common barriers to nursing practice include, among other things, lack of routines, resources and guidance.
Conclusion: This study shows how nurses find it challenging to navigate in such situations alone. The nurses expressed a feeling of fear and uncertainty due to, among other things, a lack of competence and experience. They felt a need for guidance and support from their colleagues, as well as support from their management in the sense of available resources, to do a sufficient job working with children as next of kin.
Keywords: nurses’ experiences, palliative care, communication, children as next of kin.