Co-creation – The Journey of a Co-creation Project in Pursuit of Change

Abstract

I denne artikkelen blir forholdet mellom samskaping som idé og forsøk på samskaping i praksis utforsket. Studien tar utgangspunkt i et prosjekt i en norsk kommune og undersøker hvordan samskapingsinitiativer innen utvikling av velferdstjenester utfolder seg i realiteten. Med institusjonell logikk som teoretisk ramme blir utfordringer som oppstår underveis, og hvordan disse påvirker utfallet, utforsket. Funn fra analysen viser at ulike aktører i organisasjonen vektlegger ulike aspekter ved samskaping, og at en reorientering mot samskaping kan være utfordrende å oppnå innenfor rådende forståelsesrammer i offentlig sektor, som ofte preges av hierarkisk organisering, stram styring og målrasjonalitet. I diskusjonen blir betydningen av integrering av brukeres og ansattes perspektiver og erfaringer i forståelsen av tjenesters resultater og kvalitet fremhevet. Med utgangspunkt i teori om tredjeordensendring blir det argumentert for at realisering av samskaping innebærer at nye forståelser av ulike aktørers roller og kunnskap må utvikles, og at organisasjonens sosiale strukturer må tilpasses.

This article presents a study that sheds light on the relationship between the idea of co-creation and attempts at implementation in practice. The study is based on a project in a Norwegian municipality and examines how attempts at the co-creation of welfare services unfold in practice. Using institutional logic as a theoretical lens, the challenges that arise along the way are explored. Findings from the analysis show that different actors emphasize different aspects of co-creation, and that reorienting towards co-creation can be challenging within the prevailing frames of understanding in the public sector, which are often characterized by hierarchical organization, strict control, and a focus on economic rationality. The discussion highlights the importance of integrating usersʼ and employeesʼ perspectives and experiences into understandings of servicesʼ results and quality. Drawing on the theory of third-order change, it is argued that realizing co-creation involves developing new understandings of the roles and knowledge of different actors, as well as adapting the organizationʼs social structures.