Sustainabillity as Management Technology: The Absurd Consequences of Correct Calculation

Abstract

Bærekraft som styringsteknologi: absurde konsekvenser av korrekt kalkulering

Denne artikkelen undersøker bærekraft-som-styringsteknologi, og gjennom dette den logikken og virkelighetsforståelsen som tas for gitt i politisk styring og regulering av bærekraft i dag. Undersøkelsen gjøres gjennom absurde eksempler på produksjon av bærekraft. Vi starter med en beskrivelse av opprinnelsesgarantier, og viser hvordan det bærekraft-aktige ved fornybar energi blir en egen størrelse, separert fra selve energien, og solgt som en vare. I neste eksempel viser vi hvordan bærekraft produserer moral, her ved å peke på hvordan en bitcoin-fabrikk ble «grønn» gjennom utnyttelse av spillvarme. I de to neste eksemplene viser vi hvordan politikk knyttet til energieffektivisering produserer en kontrafaktuell entitet – «ikke-brukt energi» – og hvordan denne energien både kan skjule og legitimere en økning i energiforbruk. Til sist viser vi hvordan naturen blir gjort til gjenstand for kalkuleringer og utbytting gjennom dens transformasjon til «økosystemtjenester». Vi argumenterer for at den teknologiske posisjonen er en menneskeperifer posisjon som skriver mennesket ut av verden. Bærekraft er formulert fra denne posisjonen. Antropologi er en menneskesentrert posisjon som ikke bare er relevant for bærekraft, men viktig for at bærekraft ikke skal forbli meningsløst.

This article examines sustainability as management technology, and thereby the logic and understanding of reality that is taken for granted in the political management and regulation of sustainability today. The investigation is done through absurd examples of the production of sustainability. We start with a description of “guarantees of origin” and show how the sustainability aspect of renewable energy becomes a separate entity, separated from the energy itself, and sold as a commodity. In the next example, we show how sustainability produces morality, here by pointing to how a bitcoin factory became “green” through the utilization of waste heat. In the next two examples, we show how policies related to energy efficiency produce a counterfactual entity – “unused energy” – and how this energy can both hide and legitimize an increase in energy consumption. Finally, we show how nature is made the object of calculations and exploitation through its transformation into “ecosystem services”. We argue that the technological position is a human peripheral position that excludes humans from its calculations. Sustainability is formulated from this position. Anthropology is a human-centered position that is not only relevant to sustainability but also important for sustainability not to remain meaningless.