Psykososialt arbeidsmiljø blant barnevernledere: en kvalitativ studie av hvordan selvbestemmelsesteorien kan brukes som utgangspunkt for å belyse lederes opplevelser

Abstract

Sammendrag Med bakgrunn i endringsprosessen barnevernet gjennomgår i dag, knyttet til blant annet funn gjort i undersøkelser publisert av Helsetilsynet i 2022, ble det blant annet påpekt at noen av utfordringene i barnevernet skyldes ledelsen. Oppsummert omhandler noen av disse utfordringene om ledelseshåndtering, som for eksempel manglende oversikt og svikt i rutiner og oppfølging. Barnevernlederrollen ble også satt på dagsorden gjennom barnevernsreformen i 2022, der behovet for bedre styring og ledelse i barnevernet ble fremhevet som sentralt. Denne kvalitative studien presenterer seks barnevernlederes opplevelser med det psykososiale arbeidsmiljøet på sin arbeidsplass. Alle de seks informantene var ansatt i 100% faste lederstillinger i Midt-Norge, med lederansvar ovenfor en gitt gruppe ansatte i statlig, privat eller kommunal barnevernssektor. Forskningsstudiens hensikt er å bidra til en dypere forståelse av det psykososiale arbeidsmiljøet sett fra barnevernlederes perspektiv, og på denne måten oppnå økt kunnskap og innsikt i deres arbeidshverdag. Tanken er at dette kan være et verdifullt bidrag til ledelsesfeltet, særlig i henhold til den viktige endringsprosessen barnevernet står i. Denne forståelsen kan være nyttig i det videre arbeidet med å styrke barnevernet. Gjennom å utføre semistrukturerte livsverdensintervju forsøkte studien å besvare følgende problemstilling: “Hvilken opplevelse har barnevernledere med det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen?”, med utgangspunkt i den sentrale selvbestemmelsesteorien. Studien har en fenomenologisk tilnærming, og ble sett fra et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Under analyseringen av datamaterialet ble det tatt utgangspunkt i Aksel Tjoras SDI-modell, samt benyttet hermeneutisk meningsfortolkning for å oppnå en dypere forståelse av mening. Analysen resulterte i følgende kategorier: Den gode lederen, Jakten på utvikling og endring, eller ren og skjær indre drivkraft?, Den komplekse lederrollen, Turnover og Det viktige samarbeidet innad i organisasjonen, som presenterer sentrale funn under empiri og tolkning av forskningsfunn. Hovedfunnene i studien viser at barnevernlederne opplever at det å ha gode relasjoner til sine ansatte er viktig og nødvendige for dem. Dette begrunnes som essensielt for deres opplevelse av trivsel og mestring av lederrollen. Videre opplever lederne det sosiale fellesskapet som avgjørende for å håndtere lederrollen i barnevernet, og de ser verdien av å ikke stå alene. Barnevernlederrollen beskrives av lederne som en krevende rolle, preget av et betydelig press, flere forventninger og mye stress. Rollen innebærer ifølge informantene mye møtevirksomhet og administrativt arbeid, samt en god del personalansvar. Autonomi er noe de fleste lederne beskriver å ha i stor grad; med andre ord, opplever de å ha stor frihet i arbeidshverdagen og mulighet til å styre den i stor grad. Det eneste de uttrykker å ha mindre kontroll over er mengde administrativt arbeid og møtevirksomhet. Basert på ledernes tanker og refleksjoner, fremstår autonomi som en positiv faktor, da flere uttrykker at den tilliten og friheten de får gjør at de fortsatt klarer å stå i barnevernlederrollen, til tross for de krevende sidene som medfølger rollen som leder i barnevernet. Dette gjør at autonomi er helt nødvendig for noen ledere, samtidig som det også fremkommer at det kan bli for mye autonomi, da det også kan gå på bekostning av eksempelvis ledernes behov for oppfølging, støtte og anerkjennelse fra sin leder. På bakgrunn av disse funnene kan vi si at det er helt fundamentalt for barnevernledere å finne den perfekte balanse når det kommer til autonomi i form av tillit, frihet og handlingsrom, tilhørighet og administrativt arbeid. Et annet essensielt funn viser at barnevernlederne kan karakteriseres som altruistiske, ettersom deres indre motivasjon for arbeidet, får dem til å se på det som mer enn bare en jobb. Flere av lederne er lidenskapelig opptatt av å hjelpe andre, og opplever at de gjennom lederrollen i barnevernet får mulighet til å bidra til noe positivt og være med på å utgjøre en forskjell. Det at barnevernlederne har denne indre drivkraften for jobben sin er en utslagsgivende faktor for deres jobbtrivsel og jobbmotivasjon.

Abstract Due to the ongoing changes in the Child Welfare Services are undergoing, related to findings from assessments published by the Norwegian Board of Health Supervision in 2022, it was highlighted that some of the challenges within the Child Welfare Services are attributed to leadership issues. In summary, some of these challenges are related to leadership management, including issues such as lack of oversight and failures in routines and follow-up. The child welfare leadership position was also brought to the forefront through the 2022 Child Welfare reform, which emphasized the need for improved governance and management within the child welfare services. This qualitative study presents the experience of six child welfare managers with the psychosocial working environment at their workplace. All six informants were employed in full-time, permanent leadership positions in Central Norway, with managerial responsibilities for a specific group of employees in the public, private or municipal child welfare sector. The overarching goal of the research study was to deepend the understanding of the psychosocial work environment from the perspective of child welfare managers, thereby gaining increased knowledge and insight into their daily work experiences. The idea is that this could provide valuable insights within the field of leadership, particulary in relation to the significant changes currently taking place in the child welfare sector. This understanding could be beneficial in future efforts to strengthen child welfare services. By conducting semi-structured life-world interviews, the present study aimed to answer the following research question: “What are leaders experiences with the psychosocial work environment at their workplace?”, using the central self-determination theory as a foundation. Specified, the study focused on leaders within the child welfare services. The study utilizes a phenomenological approach and is viewed from a social constructivist perspective. During the analysis of the data, the study used Aksel Tjoras (2022) SDI model as a starting point and implemented hermeneutic interpretation to achieve a deeper understanding of meaning. The analysis resulted in the following categories: “The good leader”, “The pursuite of development and change, or pure internal drive?”, “The complex leadership role”, “Turnover” and “The important collaboration within the organization”, which present key findings under the section of empirical data and interpretation of research findings. The main findings of the study show that child welfare managers perceive having good relationships with their staff as important and necessary. This is considered essential for their sense of well-being and effectiveness in their leadership role. Furthermore, the managers find the social community crucial for handling their leadership role within child welfare services and recognize the value of not facing challenges alone. The child welfare leadership role is described by the managers as demanding, characterized by significant pressure, multiple expectations and a lot of stress. According to the informants, the role involves considerable meeting commitments and administrative work, as well as substantial amount of personnel responsibility. Most managers report experiencing a high amount of autonomy. In other words, they experience a high degree of freedom in their daily work and the ability to manage it largely on their own. The only aspect they report having less control over is the volume of administrative work and meetings. Based on the managers thoughts and reflections, autonomy appears to be a positive factor. Many express that the trust and freedom they receive enables them to continue in the child welfare leadership role, despite the demands of the position. This makes autonomy essential for some managers, while also highlighting that too much autonomy can be problematic, as it may come at the expense of the managers need for supervision, support and recognition from their own leaders. Based on these findings, it becomes clear that finding the right balance of autonomy in terms of trust, freedom, flexibility, belonging and administrative work, is fundamental for child welfare managers. Another essential finding reveals that child welfare mangers can be characterized as altruistic due to their inner motivation for the work, as they view it as