Akuttinnlagte geriatriske pasienter med palliative behov – assosiert med høy grad av skrøpelighet og dødelighet

Abstract

BAKGRUNN: Med økt forventet levealder vil andelen eldre i befolkningen fortsette å øke. Dette har bidratt til økt oppmerksomhet rundt palliativ behandling hos geriatriske pasienter. Formålet til studien er å kartlegge hva som karakteriserer sykehusinnlagte palliative geriatriske pasienter, identifisert som palliative pasienter på bakgrunn av Supportive and Palliative Care Indicators Tool (SPICT) når det gjelder demografiske karakteristika, symptombelastning og dødelighet. Videre ønsker vi å studere betydningen av skrøpelighet for dødelighet ett år etter innleggelse ved Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital.

METODE: Denne studien er basert på data innsamlet fra God Omsorg, Aktivitet og Livskvalitet livet ut (GOAL) – en retrospektiv deskriptiv studie på palliativ behandling til geriatriske pasienter. I perioden september 2020 til november 2022, ble 307 pasienter ved Avdeling for geriatri på St. Olavs hospital som innfridde SPICT-kriteriene inkludert. Skrøpelighet ble vurdert ved hjelp av Clinical Frailty Scale (CFS) og for symptomkartlegging ble Edmonton Symptom Assessment Scale (revidert versjon) (ESAS-r) benyttet. For dødelighet hadde vi en observasjonstid på ett år etter innleggelse. Deskriptiv statistikk er anvendt for å beskrive personkarakteristika. Kaplan-Meier Plot og logrank-test ble anvendt for å beskrive ytterligere sammenhenger mellom dødelighet og skrøpelighet.

RESULTATER: Totalt 307 palliative geriatriske pasienter ble inkludert. Gjennomsnittsalder (standarddeviasjon (SD)) var 85.4 (7.5) år, og 174 (56.7%) var kvinner. Deltakere ≥ 80 år utgjorde 227 (74.2%) av populasjonen. Antallet klassifisert som skrøpelige var 196 (98.5%). ESAS-r egnet seg dårlig for kartlegging av symptomer hos palliative geriatriske pasienter på grunn av manglende evne til selvrapportering. Ved ett år var 182 (59.5%) døde. Ett års dødelighet hos gruppene «sårbar-lett-moderat skrøpelig», «alvorlig-svært alvorlig skrøpelig» og «terminalt syk» var henholdsvis 86 (47.7%), 111 (66.7%) og 2 (100%), (p<0.001). Ett års dødelighet for menn var 88 (66.2%) sammenlignet med 94 (54.3%) for kvinner, (p=0.026).

KONKLUSJON: Palliative geriatriske pasienter kjennetegnes av høy alder og skrøpelighet. Alvorlig skrøpelighet og kjønn er assosiert med høyere dødelighet. Selvrapportering viste seg å være lite egnet for symptomkartlegging.

BACKGROUND: With increased life expectancy, the proportion of elderly people in the population will continue to increase. This has contributed to increased attention to palliative care in geriatric patients. The purpose of the study is to describe what characterizes hospitalized palliative geriatric patients identified as palliative based on the Supportive and Palliative Care Indicators Tool (SPICT) in terms of demographic characteristics, symptom burden, and mortality. Furthermore, we want to study the significance of frailty for mortality one year after admission at the Department of Geriatrics, St. Olav's hospital.

METHOD: This study is based on data collected from Good Care, Activity and Quality of Life for life (GOAL) - a retrospective descriptive study of palliative care for geriatric patients. In the period September 2020 to November 2022, 307 patients at the Department of Geriatrics at St. Olav's Hospital who fulfilled the SPICT criteria were included. Frailty was assessed using the Clinical Frailty Scale (CFS) and for symptom mapping the Edmonton Symptom Assessment Scale revised (ESAS-r) was used. For mortality, we had an observation period of one year after admission. Descriptive statistics are used to describe personal characteristics. Kaplan-Meier Plot and logrank test for additional associations between mortality and frailty.

RESULTS: A total of 307 palliative geriatric patients were included. The mean age (standard deviation (SD)) was 85.4 (7.5) years, and 174 (56.7%) were women. Participants ≥ 80 years made up 227 (74.2%) of the population. The number classified as frail was 196 (98.5%). ESAS-r was poorly suited for mapping symptoms in palliative geriatric patients due to the inability to self-report. At one year, 182 (59.5%) had died. One-year mortality in the groups "vulnerable-mild-moderately frail", "severe-very severely frail" and "terminally ill" were respectively 86 (47.7%), 111 (66.7%) and 2 (100%), (p<0.001). One-year mortality for men was 88 (66.2%) compared to 94 (54.3%) for women, (p = 0.026).

CONCLUSION: Palliative geriatric patients are characterized by old age and frailty. Severe frailty and gender are associated with higher mortality. Symptom assessment in palliative geriatric patients should not be based on self-report alone.