Hvordan kan sykepleier ivareta den psykiske helsen til kvinner som gjennomgår en spontanabort gjennom å ivareta deres behov for omsorg?

Abstract

Bakgrunn: Spontanabort rammer minst 7000 – 8000 norske kvinner hvert år. Selv om dette rammer mange er det snakket lite om, og den psykiske belastningen av å miste et barn kan følge kvinnene lenge.

Hensikt: Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan sykepleiere kan tilpasse omsorg for å bedre ivareta kvinners behov underveis i en spontanabort for å redusere forekomsten av sorg, angst og depresjon i etterkant.

Metode: Et systematisk litteraturstudium gjennomført mellom april 2024 og mai 2024 som baserer seg på sju utvalgte forskningsartikler.

Resultat: Resultatene viser at kvinner som har gjennomgått en spontanabort på sykehus har dårlig erfaring med helsepersonell. De opplever at helsepersonell ikke er tilstrekkelig kompetente, og at deres psykiske helse blir neglisjert. Samtidig er det ulik oppfatning mellom sykepleiere og kvinnene angående hva de har behov for av omsorg og informasjon.

Konklusjon: For å redusere risikoen for sorg, angst og depresjon er sykepleiers viktigste rolle i møte med kvinner som gjennomgår en spontanabort, å være til stede og møte de på deres emosjonelle behov. De trenger å inkluderes om hva som foregår underveis på sykehuset, samt at de har behov for informasjon om psykiske hjelpetilbud de kan oppsøke i etterkant hvis de får behov for dette.

Background: Spontaneous abortion affects approximately 7000-8000 norwegian women every year. Although this affects many women, it´s not spoken about enough and the psychological burden that comes from losing a child can stay with them for a long time.

Aim: The aim of this study is to investigate how nurses can adjust the care to meet the women’s needs when they go through a miscarriage, and to reduce the occurrence of grief, anxiety and depression.

Method: A systematic literature study carried out between April 2024 and May 2024 which is based on seven research articles.

Results: The results show that women who have gone through a miscarriage at the hospital, have had bad experiences with healthcare personnel. They are experiencing healthcare personnel who are not sufficiently competent, and that their psychological health is neglected. At the same time there are different opinions between the nurses and the women about what kind of care and information is needed.

Conclusion: Presence and emotional support are two factors which are important to reduce the occurrence of grief, anxiety and depression. The nurses also need to include the women in their care and give information about mental health services they can reach out to if needed.