Se meg, lytt til meg, tro meg "Hvordan ivaretar sykepleiere psykososiale behov hos pasienter utsatt for seksuelle overgrep?"

Abstract

Bakgrunn: Ifølge forskning har 1 av 3 kvinner og 1 av 10 menn opplevd seksuelt overgrep i Norge, og det er også et problem på verdensbasis. Det utgjør et stort problem for disse menneskenes fysiske og psykiske helse. Overgrepsmottak er opprettet i Norge for å hjelpe utsatte i en krevende situasjon. På bakgrunn av dette ligger det til grunn å belyse et slikt sårbart tema. Samtidig kreves det ferdigheter hos sykepleierne, for å ivareta pasientenes psykiske helse under oppholdet i et overgrepsmottak. Hensikt: Vi vil belyse hvordan sykepleiepraksisen ivaretar pasienters psykososiale behov, som trygghet, annerkjennelse, tilknytning, respekt og sosial interaksjon. Videre vil vi undersøke hvordan opplegg for, og involvering av pårørende foregår i et overgrepsmottak. Metode: Vi har anvendt kvalitativ metode for innhenting av data om erfaringene til sykepleierne i overgrepsmottak for å få en bedre dybdeforståelse. To sykepleierstudenter gjennomførte individuelle intervju, der en student stilte spørsmål, og en tok notater i et Word-dokument. Informasjonen ble analysert ved meningskoding og meningsfortetning, for så å utarbeide en tabell for tema og subtema. Resultat: Funnene viser at sykepleierne har søkelys på pasientens psykiske helse, og det å tilpasse seg i møte med pasienten. Dette fremtrer gjennom kommunikasjon, samtidig som sykepleierne gir pasienten kontroll og selvbestemmelse. De vektlegger viktigheten av å tro på pasienten, og unngå å fremstå dømmende. Sykepleierne avdekker at det ikke er noe opplegg for pårørende i overgrepsmottaket, de blir henvist videre for støttesamtaler. Konklusjon: Det viser seg at oppholdet i overgrepsmottaket kan ha positiv innvirkning på pasienters psykiske helse dersom sykepleierne går frem med respekt og varsomhet. Måten psykososiale behov blir ivaretatt på, kan ha gunstig virkning hos pasienter for veien videre. Da det ikke ble gjort en større forskningsdel angående pårørende, konkluderer vi med at det er et felt det må forskes videre på.

Introduction: Research shows that 1 out of 3 women and 1 out of 10 men experienced sexual assaults in Norway, and it is also a problem globally. It constitutes a big problem for humans' physical and mental health. Sexual assault care centers (SACC) are founded in Norway to help the vulnerable during demanding situations. Therefore, it’s important to elucidate such a sensitive topic. Simultaneously, skills are required of nurses to take care of the patients’ mental health throughout staying in a SACC. Aim: We want to elucidate how nurses can take care of patients’ psychosocial needs, such as safety, recognition, attachment, respect, and social interaction. Furthermore, we want to discover how arrangement and involvement of family and relatives occur in a SACC. Method: We used qualitative method to collect data about nurses’ experiences in a SACC to receive better in-depth knowledge. Two nursing students conducted interviews, where one asked questions, and one noted in a Word-document. The information was analyzed using meaning coding and meaning condensation, and a table of themes and sub-themes was prepared. Results: The findings show that nurses focus on the patients’ mental health, and how they can adapt to meet the patient. This is expressed through communication, while giving the patient control and autonomy. They highlight the importance of believing the patient and avoiding appearing judgmental. Nurses reveal there are no specific arrangements for family and relatives in a SACC, they are referred to websites for support. Conclusion: It appears that a stay in a SACC can have a positive impact on patients’ mental health if the nurses’ approach with respect and caution. The caring approach on psychosocial needs can equip the patients for the future. Since extensive research was uncompleted on family and relatives, we conclude that it requires further research.