Kartlegging av det helhetlige smertebildet hos kreftpasienter i palliativ fase
Abstract
Bakgrunn: De fleste kreftpasienter i palliativ fase opplever smerter og 10-30 % opplever ikke lindring i behandlingen de får. God smertediagnostikk er avgjørende for god smertelindring. Kartlegging og vurdering av smerter er en sentral sykepleieoppgave.
Hensikt: Å undersøke hvordan sykepleier kan kartlegge det helhetlige smertebildet hos kreftpasienter i palliativ fase.
Metode: Et litteraturstudium gjennomført mellom april 2024 og juni 2024 basert på ti forskningsartikler.
Resultat: Resultatene presenteres i tre hovedtema: 1) Kunnskap om smertens dimensjoner, 2) Kommunikasjonens kunst og 3) Anvendelse av kartleggingsverktøy. Kunnskap om smertens dimensjoner, kommunikasjonsferdigheter og anvendelse av ulike kartleggingsverktøy er nødvendige for å kunne kartlegge pasientens “total pain”.
Konklusjon: Effektiv smertelindring forutsetter at sykepleiere kartlegger smerter grundig, noe som krever både bred tilnærming og god kunnskap om "total pain". Manglende kunnskap og høye arbeidskrav hindrer god smertekartlegging. God kommunikasjon og bruk av verktøy som NRS og ESAS er viktige, men må kombineres med en helhetlig, personsentrert tilnærming. Økt fokus på utdanning og systematisk bruk av helhetlige kartleggingsverktøy er nødvendig for å forbedre smertelindringen for kreftpasienter i palliativ fase. Background: Most cancer patients in palliative care experiences pain and 10-30 % do not experience relief from the treatment they receive. Proper pain diagnostics are crucial for effective pain relief. Pain assessment and evaluation are nursing responsibilities.
Objective: To investigate how nurses can assess the “total pain” of cancer patients in palliative care.
Method: A literature review conducted between April 2024 and June 2024 based on ten research papers/articles.
Results: The results are presented in three main categories: 1) Knowledge of the dimensions of pain, 2) The art of communication and 3) Use of assessment tools. Knowledge of the dimensions of pain, communication skills and use of assessment tools are necessary to be able to assess the patients “total pain”.
Conclusion: Effective pain relief requires thorough pain assessment by nurses, which requires a broad approach and knowledge about “total pain”. Lack of knowledge and high work demands is an obstacle to effective pain assessment. Good communication and the use of tools like NRS and ESAS are important, but must be combined with a holistic, person-centered approach. It is necessary to have an increased focus on education and systematic use of assessment tools to improve pain management for cancer patients in palliative care.