In Tanzania, we live in the kitchen

Abstract

Bakgrunn Brannskader er et globalt folkehelseproblem, og brannskaderelaterte dødsfall rammer i betydelig grad lav- og mellominntektsland, blant annet Tanzania. En brannskade er ofte et resultat av en traumatisk skade på huden, der infeksjon er den vanligste komplikasjonen, uansett omfanget av skaden. Barn er spesielt utsatt og sårbare for brannskader, da de ofte får større og mer alvorlige brannskader enn voksne. Hensikt Formålet med studien er å danne forståelse og kunnskap om hvordan sykepleiere i Tanzania håndterer brannskader hos barn, og hvilke strategier som tas i bruk for å redusere utvikling av infeksjon i brannsår.

Metode Gjennom bruk av kvalitativ metode har vi utført datainnsamling på et offentlig sykehus i Tanzania. Datainnsamlingen baserer seg på tre semistrukturerte samtaler med sykepleiere ved en brannskadeavdeling, samt ustrukturerte og strukturerte observasjoner. Prosessen ble gjennomført over en periode på 10 uker, som del av vårt utvekslingsopphold i Tanzania. Med inspirasjon av Malteruds analysemodell er dataen analysert og kategorisert i ulike temaer.

Resultat I våre resultater kom det fram at sykepleiere utfører flere ulike tiltak og metoder for å redusere utvikling av infeksjon hos brannskadde barn. Betydningen av sykepleieres kompetanse og veiledning av pårørende er vesentlig. Tverrfaglig samarbeid, spesielt innenfor områdene ernæring, infeksjon og intensivbehandling, ble også presisert som en viktig byggestein for å kunne gi helhetlig pasientomsorg og kunne redusere infeksjonsutviklingen. Hygieniske prinsipper blir også trukket frem som vesentlige tiltak.

Konklusjon I denne studien ble det undersøkt hvordan sykepleiere kan redusere infeksjoner hos brannskadde barn i Tanzania. Funn fra studien viser at sykepleiers veiledning er viktig for å redusere infeksjonsutviklingen, spesielt på grunn av feilbehandling utført av pårørende. Økt veiledning, faglig kompetanse og bedre hygienerutiner på avdelingen kan forbedre behandlingen. Mangel på prehospital kunnskap og bruk av tradisjonell medisin er utfordringer, påvirket av sosioøkonomiske forhold.

Background Burn injuries are a global public health issue, and burn-related deaths significantly affect low- and middle-income countries, including Tanzania. A burn injury is often the result of a traumatic skin damage, with infection being the most common complication, regardless of the severity of the injury. Children are particularly susceptible and vulnerable to burn injuries, as they often sustain larger and more severe burns than adults.

Purpose The purpose of this study is to develop an understanding and knowledge of how nurses in Tanzania manage burn injuries in children, and the strategies employed to reduce the risk of infection in burn wounds.

Method Using a qualitative method, we conducted data collection at a public hospital in Tanzania. The data collection is based on three semi-structured conversations with nurses in a burn unit, as well as unstructured and structured observations. The process was carried out over a period of 10 weeks as part of our exchange program in Tanzania. Inspired by Malterud’s analysis model, the data has been analyzed and categorized into different themes.

Result Our results revealed that nurses implement various measures and methods to reduce the development of infections in children with burn injuries. The significance of nurses’ competence and the guidance provided to their families are crucial. Interdisciplinary collaboration, particularly in the areas of nutrition, infection control, and intensive care, was also emphasized as a fundamental component for delivering comprehensive patient care and reducing infection rates. Hygienic principles were highlighted as significant measures.

Conclusion This study examined how nurses can reduce infections in children with burn injuries in Tanzania. Findings from the study shows that nurses’ guidance is important in reducing the development of infections, especially due to mistreatment by relatives. Increased guidance, professional competence, and better hygiene routines in the ward can improve treatment. A lack of prehospital knowledge and the use of traditional medicine are challenges influenced by socioeconomic factors.