Hvordan kan sykepleiere ved et universitetssykehus i Kenya bidra til å forebygge utvikling av antibiotikaresistens?

Abstract

Bakgrunn og hensikt

Antibiotikaresistens er en stor trussel mot global folkehelse og utvikling. Denne globale trusselen rammer også Kenya, som er et lav- og mellominntektsland med begrenset tilgang til ressurser. Studien er en del av en praksisutveksling ved et universitetssykehus i Kenya. Hensikten med studien er å undersøke hvordan sykepleierens forebyggende rolle kan bidra til å bremse utviklingen av antibiotikaresistens.

Metode

Dette er en kvalitativ studie basert på feltnotat og fem semistrukturerte intervju av sykepleiere ved et universitetssykehus i Kenya. Valg av informanter var basert på hvem som var tilgjengelig på intervjudagen. Samarbeidende universitet bidro til å rekruttere informanter fra ulike avdelinger med hyppig antibiotikabruk. I forkant av intervjuene ble intervjuguide og gjennomføring av feltnotat godkjent av den etiske komite ved det aktuelle sykehuset. Datainnsamlingen foregikk over en praksisperiode på ti uker.

Resultat

Informantene ønsket mer kompetanse og undervisning om antibiotikaresistens, både for sykepleierne og pasientene. Sykepleierne opplevde en forskjell på hva de lærte på skolen sammenlignet med utførelsen på avdelingen. Underbemanning, liten tid, sanitærforhold og økonomiske begrensinger påvirket mulighetene til å utføre arbeidsoppgavene slik de hadde lært på studiet. Få sykepleiere hadde ansvaret for mange pasienter. For å rekke over alle arbeidsoppgavene måtte de prioritere de viktigste oppgavene. Dette førte til nedprioritering av blant annet håndhygiene og tid per pasient.

Konklusjon

Vi kan konkludere med at det finnes små tiltak som sykepleiere i Kenya kan iverksette for å forebygge utvikling av antibiotikaresistens, selv med ressursmangler. Sykepleieren kan forebygge med å gå foran som en god rollemodell, forbedre basale smittevernsrutiner og øke kompetansen blant kollegaer, pasienter og pårørende. Samtidig vil endringer på overordnet nivå være nødvendig i det forebyggende arbeidet. Summen av dette kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål innen 2030.

Background and purpose

Antibiotic resistance is a major threat to global public health and development. This global threat also affects Kenya, a low- and middle-income country with limited access to resources. The study is part of a practice exchange program at a university hospital in Kenya. The purpose of the study is to investigate how the preventive role of nurses can help slow down the development of antibiotic resistance.

Method

This is a qualitative study based on field notes and five semi-structured interviews with nurses at a university hospital in Kenya. The selection of informants was based on their availability on the interview day. The collaborating university helped recruit informants form various departments with frequent antibiotic use. Prior to the interviews, the interview guide and the conduct of field notes were approved by the ethical committee at the respective hospital. Data collection took place over a ten-week practical period.

Results

The informants expressed a desire for more training and education on antibiotic resistance for both nurses and patients. The nurses experienced a discrepancy between what they learned in school and the actual practices on the wards. Understaffing, limited time, sanitary conditions and financial constraints affected their ability to perform tasks according to their training. A few nurses were responsible for many patients. To manage all their tasks, they had to prioritize the most important ones. This led to the deprioritization of tasks such as hand hygiene and the amount of time spent per patient.

Conclusion

We can conclude that there are small measures that nurses in Kenya can implement to prevent the development of antibiotic resistance, even with resource limitations. Nurses can lead by example, improve basic infection control practices, and increase competence among colleagues, patients, and relatives. Simultaneously, changes at a higher level will be necessary for preventing efforts. The combination of these measures can contribute to achieving the UN Sustainable Development Goals by 2030.