Hiv som en "sosial diagnose"

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Personer med hiv får poliklinisk oppfølging på infeksjonsmedisinsk avdeling. I dag opplever mange pasienter skam i forbindelse med sin hiv-diagnose, noe som stiller krav til sykepleierens arbeidsoppgaver i møte med dem. Hensikten med studien er å undersøke hvordan sykepleierne på infeksjonsmedisinsk poliklinikk arbeider for å ivareta pasienter med hiv som opplever skam. Målet er å få innblikk i hvilke utfordringer sykepleierne erfarer at pasienter med hiv har knyttet til skam, og hvordan et utvalg sykepleiere jobber for å møte slike utfordringer.

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer. Totalt fire sykepleiere på infeksjonsmedisinsk avdeling har deltatt i studien. Analyseprosessen er gjennomført med utgangspunkt i Malteruds fire faser for tekstkondensering.

Resultat: Hovedfunnene viser at sykepleierne opplever at mange pasienter med hiv føler på skam, og at skammen kan være påvirket av kunnskapsnivået om og holdninger til hiv i samfunnet. Det blir sagt at opplevelsen av skam kan påvirke pasientens helsekompetanse, etterlevelse av behandlingsregimet og livskvalitet. Funn viser at mye av sykepleiernes arbeid med pasientgruppen går ut på informasjonsgivning og å gi psykososial støtte gjennom samtaler.

Konklusjon: Denne studien konkluderer med at sykepleierne på infeksjonsmedisinsk poliklinikk legger ned betydelig innsats for å sikre god omsorg for pasienter med hiv. De observerer at mange av pasientene opplever skam, og derfor er en stor del av deres arbeid rettet mot å håndtere dette. Samtalen er et av deres viktigste verktøy. Der har de fokus på å møte pasientens behov og å skape rom for å snakke om utfordringer de møter på. Arbeidet dreier seg om å styrke pasientens helsekompetanse og mestringsfølelse slik at de er bedre rustet til å leve et godt liv med diagnosen.

Background and purpose: People with hiv receive outpatient follow-up at the Department of Infectious Diseases. Today, many patients experience shame regarding their hiv diagnosis, which requires the nurse to meet certain demands in their work. The purpose of the study is to investigate how nurses at the Infectious Diseases Outpatient Clinic care for patients with hiv that are experiencing shame. The aim is to gain insight into the challenges nurses experience that hiv patients have related to shame. We also want to find out how a selection of nurses work to address such challenges.

Method: The study adopts a qualitative approach through individual semi-structured interviews. A total of four nurses from the Department of Infectious Diseases participated in the study. The analysis process was conducted following inspiration from Malterud's four phases of text condensation.

Findings: The main findings indicate that nurses perceive that many hiv patients experience shame. This may be influenced by knowledge levels and attitudes towards hiv in the society. It is said that the experience of shame can affect the patient's health literacy, adherence to treatment regimens and quality of life. Findings reveal that much of the nurses' work with the patient group therefore involves providing information and offering psychosocial support through conversations.

Conclusion: This study concludes that nurses in the Infectious Diseases Outpatient Clinic invest significant effort to ensure quality care for patients with hiv. They observe that many patients experience shame, and therefore, a significant part of their work is dedicated to addressing this issue. Conversation is one of their most essential tools. They focus on meeting the patient's needs and creating a space to talk about the challenges they face. The work revolves around strengthening the patient's health literacy and sense of mastery so that they are better equipped to live a good life with the diagnosis.