Kommunikasjon mellom sykepleier og pårørende til den terminale pasienten - En kvalitativ studie

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og hensikt Sykepleiere er sentral i palliativ omsorg, da de fleste dødsfall skjer i primær- og spesialisthelsetjenesten i Norge. Med hensyn til dette krever det at sykepleieren har kunnskap om fagfeltet, i tillegg til kommunikative ferdigheter som tilrettelegger for en verdig død.

Hensikten med prosjektet er å undersøke hva sykepleiere på en palliativ avdeling vektlegger i kommunikasjon med terminale pasienters pårørende, når livsforlengende behandling skal avsluttes. Prosjektet ønsker å belyse hvilke kommunikative strategier som tas i bruk, og hvilke utfordringer som kan oppstå i samtale med pårørende.

Metode Studien benyttet kvalitativ metode med individuelle semistrukturerte intervju, og hadde en intervjuguide som utgangspunkt. Et informasjonsskriv ble delt ut til samarbeidende avdeling i forkant av intervjuene. Fire sykepleiere ved avdelingen deltok i studien. Analysen av datamaterialet ble gjennomført med inspirasjon fra Malteruds metode.

Resultat Gjennom intervjuene ble det avdekket at sykepleierne vektlegger flere faktorer i kommunikasjon med pårørende. Tilpasset informasjon og formelle samtaler har som formål å skape felles forståelse for involverte parter, samt et sykdomsforløp med sammenheng og forutsigbarhet. Sykepleierne var også bevisste på sitt nonverbale kroppsspråk i samtale med pårørende. Informantene påpekte noen utfordringer som kan påvirke kommunikasjonen. Derav pårørende som trosser behandlingsregimet, er i fornektelse og har manglende innsikt i pasientens tilstand. Relasjon framstår som en viktig forutsetning i utøvelsen av personorientert kommunikasjon. Intervjuobjektene vektlegger å bygge tillit til, og å vise omsorg for de pårørende. I tillegg oppga deltakerne at de styrker pårørende i form av anerkjennelse og gjensidig kunnskapsutveksling, som bidrar til maktomfordeling.

Konklusjon Avslutningsvis tyder vår studie på at sykepleiere må ha kommunikativ kompetanse for å tilrettelegge pasient og pårørendes behov i siste del av livet. Forskning og litteratur understøtter våre funn i studien. Videre er det behov for ytterligere forskning som omfavner pårørendes perspektiv på kommunikasjon i pasientens terminale fase.

Abstract Introduction/Purpose Nurses play an important role in palliative care, since most deaths take place in health institutions in Norway. This requires knowledge about terminal care, as well as communicative skills to facilitate a worthy death.

The purpose of this project is to explore what nurses in a palliative care unit value when communicating with terminal patient’s family members, when life-prolonging treatment subsides. This study will look into communicative strategies used in this situation, and occurring challenges.

Method This qualitative study is conducted through individual semi-structured interviews, with four nurses. Ahead of the interviews, an interview guide was prepared, and an informational brochure was handed out to the collaborative unit. The analysis of the data material was inspired by Malterud's method.

Results The results show that the nurses value several factors when communicating with the patient's family. Adapted information and preplanned, formal conversations can create a shared understanding, cohesiveness and predictability, between the involved parties. The nurses were also mindful of their non-verbal body language when talking to the patient’s family members. A few challenges that can affect the communication between nurses and the families was pointed out. Such as family members going against the plan of treatment, denial and lacking knowledge about the patient's condition. Relationship appears to be an important condition when practicing person-oriented communication. The informants emphasized the importance of building a trustful and caring relationship with the patient's family. Empowering the family through recognition and mutual sharing of information, leads to redistribution of power.

Conclusion To summarize, our study implies that nurses need communicative competence to take care of the families needs and wishes. Research and literature supports the implications of our study. Even so, there is a need for further research that includes the families perspective on communicating with nurses regarding palliative care.