Sykepleiers veiledende rolle i forebyggingen av antibiotikaresistens ved et universitetssykehus i Nepal

Abstract

Bakgrunn og hensikt Antibiotikaresistens er en av de største globale helseutfordringene på verdensbasis. Antibiotikaresistente bakterier begrenser behandlingsalternativene for infeksjoner, noe som resulterer i lengre sykdomsforløp, økt dødelighet og forhøyede økonomiske kostnader. Hensikten med studien er å undersøke sykepleiers veiledende rolle i forebyggingen av antibiotikaresistens ved et universitetssykehus i Nepal.

Metode Studien benytter kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming. Det ble utført fem semistrukturerte intervjuer av sykepleiere ved et universitetssykehus i Nepal. I tillegg ble det gjennomført ustrukturerte observasjoner i løpet av en praksisperiode på 10 uker. I forkant av intervjuene ble det utsendt informasjonsskriv, og intervjuene ble gjennomført ved hjelp av en intervjuguide. Intervjuene ble nedskrevet og analysert med utgangspunkt i Dallands metode for analyse og tolking. Det ble til slutt utarbeidet en tabell med fire hovedtemaer og åtte undertemaer for å sammenfatte informantenes besvarelser.

Resultat Resultatene av studien antyder at hvilken informasjon som gis til pasienter som mottar antibiotika, avhenger av den respektive sykepleiers kunnskapsnivå og holdninger. Informantene understreker at begrensninger som manglende retningslinjer, tidspress og høy arbeidsbelastning påvirker sykepleiernes evne til å veilede. De peker på økt bevissthet rundt temaet blant helsepersonell, men identifiserer betydelige kunnskapshull blant lokalbefolkningen som et problem. Informantene understreker betydningen av utdanning og kontinuerlig opplæring på arbeidsplassen for å sikre at de er i stand til å formidle korrekt kunnskap.

Konklusjon Funn ved studien tyder på at sykepleiers veiledende rolle har stor betydning for forebyggingen av antibiotikaresistens. Ved å gi riktig og tilstrekkelig informasjon kan sykepleiere bidra til å spre bevissthet og kunnskap rundt temaet. Mangel på retningslinjer, tidspress og høy arbeidsbelastning pekes imidlertid på som begrensende faktorer for sykepleiere i deres veiledende rolle.

Background and purpose Antibiotic resistance represents one of the most significant global health challenges of our time. This leads to limited treatment options for infections caused by antibiotic-resistant bacteria, resulting in prolonged illness, increased mortality, and elevated economic burdens. The purpose of this study is to examine the guiding role of nurses in preventing antibiotic resistance at a university hospital in Nepal.

Method The study employs a qualitative approach with a phenomenological perspective. Five semi-structured interviews were conducted with nurses at a university teaching hospital in Nepal. Additionally, unstructured observations were carried out during a 10-week practice period. Prior to the interviews, informational letters were sent out, and the interviews were conducted using an interview guide. The interviews were transcribed and analyzed drawing inspiration from Dalland's method for analysis and interpretation. Finally, a table was prepared with four main themes and eight sub-themes to summarize the respondents' answers.

Result The findings of the study indicate that the type of information provided to patients taking antibiotics varies depending on the nurses' level of knowledge and attitudes. Informants emphasize that limitations such as lack of guidelines, time constraints, and high workload affect nurses' ability to provide guidance. They highlight increased awareness of the topic among healthcare professionals but identify significant knowledge gaps among the local population as a problem. Informants underscore the importance of education and continuous workplace training for healthcare professionals to ensure they are able to convey accurate knowledge.

Conclusion The findings of the study suggest that the nursing guidance role is crucial for the prevention of antibiotic resistance. By providing accurate and sufficient information, nurses can help raise awareness and knowledge about the issue. However, the lack of guidelines, time constraints, and high workload are pointed out as limiting factors for nurses in their guidance role.