Hvordan kan sykepleiere bidra til økt livskvalitet for partnervoldsutsatte kvinner?

Abstract

Bakgrunn: Én av ti kvinner i Norge har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner. Partnervold omfatter både fysisk, psykisk og seksuell vold og er et omfattende problem som medfører svært alvorlige konsekvenser for de som utsettes for det, inkludert betydelig redusert livskvalitet. Det er store mangler i helsetjenestens oppfølging av partnervoldsutsatte kvinner, noe som truer pasientsikkerheten og ytterligere aktualiserer behovet for økt kunnskap om partnervold, konsekvensene det har for livskvalitet og tiltak for å ivareta overlevende.

Hensikt: Gjennom problemstillingen «Hvordan kan sykepleiere bidra til økt livskvalitet for partnervoldsutsatte kvinner?» var hensikten å belyse hvilke elementer sykepleiere kan vektlegge i møte med partnervoldsutsatte kvinner for å øke deres livskvalitet.

Metode: Litteraturstudie gjennomført fra april-mai 2024, basert på ti forskningsartikler. Det ble gjennomført strukturerte søk i databasene Cinahl, Scopus og Medline, med påfølgende utvelgelse og analyse av artikler.

Resultat: Forekomsten av partnervold er høy og det har flere alvorlige konsekvenser, som alle påvirker livskvalitet negativt. Til tross for de ødeleggende konsekvensene, opplever mange kvinner positive endringer gjennom posttraumatisk vekst. Sykepleieledete, styrkebaserte tiltak rettet mot partnervoldsutsatte kvinners komplekse behov har god effekt for økt livskvalitet.

Konklusjon: Med kunnskap om partnervold, konsekvenser, mulighet for posttraumatisk vekst og påvirkning på livskvalitet, kan sykepleiere iverksette tiltak som omfavner det komplekse omfanget av partnervold for å ivareta de individuelle kvinnenes behov og styrke deres egne ressurser.

Nøkkelord: Partnervold, kvinner, livskvalitet, posttraumatisk vekst, sykepleie

Background: One in ten women in Norway has been exposed to severe physical violence by an intimate partner. Intimate partner violence includes both physical, psychological, and sexual violence and is a comprehensive issue that causes severe consequences for those who are exposed to it, including significantly reduced quality of life. There are profound shortcomings in the health service’s care of female victims of intimate partner violence, which threatens patient safety and further actualizes the need for increased knowledge about intimate partner violence, its consequences for quality of life, and interventions for survivors.

Aim: Through the research question “How can nurses contribute to increased quality of life for women exposed to intimate partner violence?”, the aim of this study was to shed light on which factors nurses can emphasize when working with women who have been exposed to intimate partner violence in order to increase their quality of life.

Method: The method used was a systematic literature review conducted between April-May 2024, based on ten research articles. Systematic searches were performed in the databases Cinahl, Scopus and Medline, with subsequent selection and analysis of the articles.

Results: The prevalence of intimate partner violence is high and causes several detrimental consequences, all of which negatively affect quality of life. Despite the calamitous consequences, many women experience positive changes through posttraumatic growth. Nurse-led, strengths-based interventions aimed at the complex needs of women exposed to intimate partner violence show good outcomes for increasing quality of life.

Conclusion: With knowledge on intimate partner violence, consequences, possibility of posttraumatic growth and impact on quality of life, nurses can implement interventions that embrace the complex extent of intimate partner violence in order to attend to the individual women’s needs and strengthen their own resources.

Keywords: Intimate partner violence, women, quality of life, posttraumatic growth, nursing