Sykepleieres kompetanse om underernæring i hjemmetjenesten

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn og hensikt I Norge øker andelen eldre. Dette medfører en økning i eldre hjemmeboende med behov for hjemmetjenester. Eldre mennesker er særlig i risiko for underernæring. Underernæring er en tilstand der utilstrekkelig inntak av næringsstoffer resulterer i en ugunstig effekt på kroppssammensetning, funksjon og kliniske utfall. Tilstanden er en betydelig utfordring i kommunale hjemmetjenester, hvor forekomsten varierer fra 16 til 40%. Helsedirektoratet fremhever manglende kompetanse som en vesentlig faktor til at underernæring får utvikle seg over tid. Andre studier trekker også linjer mellom kompetanseheving og tverrprofesjonelt samarbeid. Hensikten med denne studien er derfor å undersøke sykepleieres kompetanse om underernæring, samt hvordan tverrprofesjonelt samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog påvirker dette.

Metode I denne studien benyttes kvantitativ metode, ved bruk av spørreskjema. Spørreskjemaet ble sendt ut til sykepleiere i en hjemmetjeneste i Norge. Det ble gjennomført en deskriptiv analyse i Excel. Funn er fremstilt i diagrammer med tilhørende prosatekst.

Resultat Studiens resultat viser at sykepleierne har kompetanse om underernæring. Derimot var kompetansen noe variert i forhold til kjennskap og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Alle sykepleiere oppga at tverrprofesjonelt samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog har forbedret deres kompetanse om underernæring.

Konklusjon Til tross for at sykepleierne har kompetanse om underernæring, er forekomsten av tilstanden relativt høy i hjemmetjenesten. Det kan diskuteres om tidspress, mangel på standardisering og kontrast mellom teori og praksis er årsaker til dette. Variert kompetanse om kartlegging av underernæring kan indikere et behov for ytterligere standardisering og kompetanseløft på området. Til tross for forbedret kompetanse ved tverrprofesjonelt samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog kan det oppstå utfordringer i forhold til rolleavklaringer og ansvarsfordeling. Det kan derfor være hensiktsmessig å undersøke effekten av tverrprofesjonelt samarbeid mellom sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog i hjemmetjenesten ved senere studier.

Nøkkelord Underernæring, kompetanse, hjemmetjeneste, tverrprofesjonelt samarbeid, klinisk ernæringsfysiolog

Abstract

Introduction In Norway, the growing elderly population increases the demand for home care services. Elderly individuals are particularly at risk of malnutrition, a condition where insufficient nutrient intake negatively affects body composition, function, and clinical outcomes. The condition poses a significant challenge in county home care services, with prevalence ranging from 16 to 40%. The Norwegian Directorate of Health emphasizes the lack of competence as a significant factor contributing to the development of malnutrition. Other studies also draw connections between competence enhancement and interprofessional collaboration. The purpose of this study is therefore to examine nurses' competence regarding malnutrition, in addition to how interprofessional collaboration with a clinical nutritionist affects this.

Method In this study, a quantitative method is employed. A questionnaire was distributed to nurses in a home care service in Norway. A descriptive analysis was conducted in Excel. Findings are presented in diagrams with prose text.

Results The study's findings demonstrate that nurses possess competence regarding malnutrition. However, nurses’ competence regarding the use of malnutrition assessment tools varied somewhat. All nurses reported that interprofessional collaboration with a clinical nutritionist has improved their competence regarding malnutrition.

Conclusion Despite the nurses’ competence regarding malnutrition, the prevalence of the condition is relatively high in home care services. It can be argued that time constraints, lack of standardization, and a contrast between theory and practice contribute to this. Diversity in competence regarding malnutrition assessment may indicate a need for further standardization and competency enhancement. Despite improved competence through interprofessional collaboration with a clinical nutritionist, challenges may arise concerning role clarification and allocation of responsibilities. Therefore, it may be worthwhile to investigate the effect of interprofessional collaboration between nurses and clinical nutritionists in home care services in future studies.

Keywords Malnutrition, competence, home care service, interprofessional collaboration, clinical nutritionist