Ivaretakelse av pårørende i eldreomsorgen: En kvalitativ studie av sykepleiers tilnærming

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn og hensikt I årene som kommer vil eldrebølgen og det økende tjenestebehovet som denne medfølger, sette helsevesenet på prøve. Etter en lengre periode der helsetjenesten har fått stadig større ansvar for beboerne, er konsekvensene mindre samarbeid med pårørende. For å imøtekomme behovene for helsetjenester til eldre og trengende, vil dette nå kreve at pårørende får et større ansvar igjen. Samtidig viser forskning og undersøkelser at pårørenderollen er utfordrende, og at også denne gruppen trenger støtte. Derfor er det viktig å ivareta pårørende slik at de ikke opplever rollen sin som for utfordrende.

I denne bacheloroppgaven ønsker vi å tilegne oss kunnskap om hvordan sykepleiere kan ivareta pårørende i den rollen de står i, slik at pårørende er en ressurs uten å oppleve at egen livskvalitet blir merkbart redusert av oppgavene dette medfører.

Metode Studien er utført med kvalitativ metode for å innhente dybdekunnskap om pårørendesamarbeid fra sykepleiere som har erfaring fra feltet. Vi benyttet oss av semistrukturerte intervjuer med utgangspunkt i en intervjuguide med 10 hovedspørsmål og oppfølgingsspørsmål under hver av disse. Dette åpnet for en fri samtale, men som vi kunne styre dit vi ville med oppfølgingsspørsmålene. Intervjuene ble gjennomført med 4 sykepleiere fra ulike institusjoner.

Resultat Funn i studien viser viktigheten av gode kommunikasjonsferdigheter blant sykepleierne for å ivareta pårørende i rollen de står i. Sykepleier bør følge opp pårørende ved å ta jevnlig kontakt. Ivaretakelse av pårørende krever også kompetanse hos sykepleier som innebærer å skape tillit, kunne kartlegge belastningen de står i, informere om ulike oppfølgingstilbud som finnes, se pårørende som en ressurs og kunne tilpasse til den enkelte pårørende. Samtidig trengs det en forventnings- og rolleavklaring mellom sykepleier og pårørende.

Konklusjon I lys av annen forskning er sykepleiers kommunikasjon med pårørende og sykepleiers holdninger ovenfor pårørende sentralt for å ivareta denne gruppen.

Abstract

Background and purpose Our society is facing a big problem with a coming surge of elderly citizens. This increases the need of health care services more than the health sector is capable of providing. After a long period of time where the health sector has been given progressively more responsibility of the citizens, this has led to less cooperation with the next of kin. To accommodate the need of health care services that the elderly need, next of kin seem in the near future to be more active in the healthcare of their relatives again. However, research shows that being a next of kin can be challenging, and that many of these need support. Therefore, it is important for healthcare professionals to take care of the next of kin so as not to feel like their role is too exhausting.

In this bachelor thesis we want to acquire knowledge about how nurses can take care of next of kin in order for them not to feel like they need to make compromises, but rather being a useful resource.

Method The study was done using a qualitative method to obtain in-depth knowledge about cooperation with next of kin from nurses with experience working with this topic. It was done with semi-structured interviews based on an interview guide with 10 main questions and follow-up questions to each one. This made it possible to have an open conversation, but with some restriction from our side with the follow-up questions. The interviews were carried out with 4 nurses from different institutions.

Result The findings of the study highlight the importance of good communication skills among nurses in caring for next of kin in their role. Nurses should regularly follow up with next of kin by maintaining consistent contact. Next of kin support also requires competence from nurses, which involves building trust, being able to assess the burden they are under, informing them about various support services available, recognizing caregivers as a resource, and being able to adapt to each individual next of kin. At the same time, there needs to be clear expectations and role clarification between the nurse and the next of kin.

Conclusion In light of other research, a nurse's communication with next of kin and their attitudes toward them are central to caring for this group.