Muligheter og utfordringer knyttet til unødige alarmer, regelverk, ansvarsfordeling og erfaringstilbakeføring

Abstract

Alarmorganisering utgjør en viktig del av brannsikkerheten, og er definert som det totale samspillet mellom (produktet av) det tekniske brannalarmanlegget og det organisatoriske. Som følge av begrenset forskning på hvilke utfordringer ulike aktører opplever knyttet til alarmorganisering, tar denne studien sikte på å avdekke disse utfordringene for følgende aktører: rådgivende ingeniør brann (RIBr), rådgivende ingeniør elektro (RIE), brannalarmleverandør, eier/bruker og brannvesen. Denne oppgaven fokuserer spesielt på unødige alarmer, detektorteknologi og plassering, regelverket, samt samarbeid mellom aktørene. Basert på ustrukturerte intervjuer og en systematisk litteraturstudie, som gir et bilde av nåværende utfordringer, stilles følgende forskningsspørsmål: Hvilke utfordringer opplever ulike aktører knyttet til alarmorganiseringen for byggverk? Hvordan er samarbeidet og erfaringstilbakeføringen mellom de ulike aktørene? Hva skaper utfordringene og hvordan kan de løses? Spørsmålene er forsøkt besvart ved gjennomføringen av en spørreundersøkelse, og er satt i sammenheng med funn fra teorien. Denne studien viser at unødige alarmer utgjør en stor utfordring for brannvesenet, og at riktig detektorteknologi og plassering utgjør de mest effektive tiltakene for å redusere antallet unødige alarmer. Spesielt multikriteriedetektorer. Justering av detektors følsomhet og tidsforsinkelse kan også benyttes som tiltak. Til tross for langvarig bruk av disse tiltakene, vedvarer problemet med unødige alarmer, noe som krever nye tilnærminger. Dette drøftes videre i oppgaven. En uklar ansvarfordeling i regelverket utgjør den fremste utfordringen for RIBr, hvilket medfører en mangelfull alarmorganisering, med påfølgende utfordringer i detaljprosjektering og utførelse. Det foreslås at RIBr, med sin kompetanse og ansvar for brannkonseptet, påtas ansvaret for alarmorganiseringen. Alternativt kan en samarbeidende tilnærming mellom aktører, med ulik kompetanse, benyttes. Samarbeidet, i form av kommunikasjon og erfaringstilbakeføring, mellom aktørene virker utilstrekkelig. Tiltak for å forbedre samarbeidet inkluderer involvering av ulike aktører i utformingen av alarmorganiseringen. Eiers/brukers manglende interesse for alarmorganisering og utilstrekkelig FDV-dokumentasjon, representerer andre identifiserte utfordringer De teoretiske og praktiske implikasjonene av resultatene blir diskutert, begrensningene for studien og forslag til videre arbeid blir presentert.

Alarm organization constitutes a significant aspect of fire safety, defined as the comprehensive interaction between (the product of) the technical fire alarm system and the organizational framework. Due to limited existing research on the challenges different stakeholders experience related to alarm organization, this study aims to address these challenges for the following stakeholders: fire consulting engineers, electrical consulting engineers, fire alarm suppliers, owners/users, and fire departments. This thesis specifically focuses on unnecessary alarms, detector technology and placement, regulations, and stakeholder collaboration. Based on unstructured interviews and a systematic literature review, providing a picture of current challenges, the following research questions are posed: What challenges do different stakeholders experience regarding alarm organization for buildings? How is the collaboration and exchange of experiences among the stakeholders? What causes the challenges and how can they be solved? The questions have been attempted to be answered through the implementation of a survey, contextualized with findings from the theory. The study shows that unnecessary alarms pose a significant challenge for the fire department, and that appropriate detector technology and placement constitute the most effective measures for reducing the challenge, particularly multi-criteria detectors. Adjusting detector sensitivity and time delays can also be utilized. Despite the prolonged use of these measures, false alarms persist, necessitating new approaches. This is discussed further in the paper. An unclear allocation of responsibilities in the regulations presents the primary challenge for RIBr, resulting in inadequate alarm organization, leading to subsequent challenges in detailed planning and execution. It is suggested that RIBr, with its expertise and responsibility for fire concepts, assumes responsibility for alarm organization. Alternatively, a collaborative approach among stakeholders with different competencies can be employed. The collaboration, in terms of communication and exchange of experiences, among stakeholders appears insufficient. Measures to improve the collaboration include involving different stakeholders in the design of alarm organization. The lack of interest for alarm organisations from owners/users, and inadequate operation and maintenance documentation, present other identified challenges. The theoretical and practical implications of the results are discussed, the limitations of the study are outlined, and suggestions for future work are presented.