Betydningen av samspill mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagen

Abstract

I denne artikkelen belyser vi samspill mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehager og hva som kjennetegner samspill som dannet et fellesskap mellom barna. Vi bruker kvalitativ analyse fra observasjonsdata fra barna og intervjudata av ansatte i barnehagen for å belyse problemstillingen. Vår hensikt er å studere hvordan barn med og uten funksjonsnedsettelse kan danne et samspill for å omgås, leke og inngå i et vanlig fellesskap i barnehagen, og hva som blir utfordrende for å få til et slikt samspill. I artikkelen gir vi illustrasjoner på et slikt samspill og hvilke utfordringer som finnes i norske barnehager. Vi diskuterer funnene i lys av teori om barneperspektiv, stigma og norsk integreringspolitikk for barn med funksjonsnedsettelse. Resultatene viser tre hovedmønster i barnas samspill og fellesskap: (1) å leke på like premisser; (2) å være lekbar; (3) den støttende leken. I artikkelen diskuterer vi fordelene med denne typen samspill og gir eksempler på hvordan det kan bidra til å fremme sosial inkludering og forbedre kommunikasjonsferdighetene for alle involverte barn. Samtidig diskuterer vi utfordringer som finnes i samspillet mellom barna når det gjelder at barna med funksjonsnedsettelse som sliter med selvstigmatisering eller opplever problemer som skaper utenforskap i forhold til samspillet. I artikkelen belyser vi hva som kjennetegner disse utfordringene, og hvordan voksne i barnehagen kan gi gode forutsetninger for involvering og samarbeid mellom barna.