Forhåndssamtaler om siste livsfase

Abstract

Bakgrunn: Det foreligger nye nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler om siste livsfase. Trygghet i kommunikasjon er viktig for implementering. Formålet med denne studien var å kartlegge helsepersonells selvopplevde trygghet i kommunikasjon om fremtidig helsehjelp og pasientens ønsker i livets sluttfase. Materiale og metode: Helsepersonell ved tolv geriatriske enheter i Helse Sør-Øst besvarte en nettbasert spørreundersøkelse høsten 2022. De fire svaralternativene for selvrapportert trygghet – «lite trygg», «nokså trygg», «meget trygg» og «svært trygg» – er slått sammen til to kategorier: «begrenset trygghet» («lite trygg» og «nokså trygg») og «høy trygghet» («meget trygg» og «svært trygg»). Resultater: Vi fikk svar fra 289 av 470 (61,5 %) av de inviterte, med en gjennomsnittsalder på 37,8 ± 11,3 år, hvorav 217 av 289 (75 %) hadde mer enn fem års yrkeserfaring. Blant legene rapporterte 15 av 67 (22 %) begrenset trygghet i kommunikasjon om «fremtidig forverring av pasientens helsetilstand», 20 av 67 (30 %) om «livsforlengende behandling» og 13 av 67 (19 %) om «ønsker for livets sluttfase». For annet helsepersonell var tilsvarende responser 119 av 222 (54 %), 140 av 222 (63 %) og 109 av 222 (49 %). Fortolkning: Egenvurdert trygghet i kommunikasjon om fremtidig forverring, fremtidig helsehjelp og pasientens egne ønsker i livets sluttfase varierer, og er begrenset blant mye helsepersonell i geriatriske enheter. Det synes nødvendig med tiltak for å øke tryggheten i kommunikasjon og implementering av forhåndssamtaler i helsetjenesten. Hovedfunn: Blant leger oppga 20 av 67 (30 %) begrenset trygghet i kommunikasjon om «fremtidig helsehjelp», mens av annet helsepersonell svarte 140 av 222 (63 %) det samme. For kommunikasjon om «ønsker for livets siste fase» fant vi at 13 av 67 (19 %) av legene og 109 av 222 (49 %) av annet helsepersonell oppga begrenset trygghet.