Inclusive Design with a Focus on Balance Disorders: Pedestrian Bridges as an Example

Abstract

Balanseforstyrrelser antas å påvirke omtrent 10-16% av den norske befolkningen. Allikevel blir denne gruppen mennesker ofte oversett når det kommer til universell utforming av fotgjengerinfrastruktur. Denne studien tar for seg dette problemet ved å undersøke utfordringene personer med balanseforstyrrelser møter når de bruker fotgjengerinfrastruktur, med fotgjengerbroer som et eksempel.

Studien bruker en blandet tilnærming som inkluderer en litteraturgjennomgang, analyse av data fra en befaring gjennomført av Trondheim kommune, en nettbasert spørreundersøkelse og fokusgruppediskusjoner. Gjennom bruk av disse metodene identifiseres hull i eksisterende forskning og retningslinjer samt samles det inn ulike perspektiver fra personer med balanseforstyrrelser og fremhever viktige utfordringer i fotgjengerinfrastruktur.

Nåværende veiledning legger mye fokus på rullestolbrukere og synshemmede, og ender derfor ofte med å overse personer med andre funksjonsnedsettelser. Forskning på hvordan balanseforstyrrelser påvirker hvordan personer navigerer i hverdagen er begrenset, og peker til et behov for mer forskning.

Data fra befaringen, spørreundersøkelsen med 78 deltakere, og fokusgruppene med totalt seks deltakere identifiserte viktige faktorer ved utforming fotgjengerbroer for at de skal være mer inkluderende. Viktige faktorer inkluderer ugjennomsiktige og jevne rekkverk, tilstrekkelig belysning, stabile og sklisikre dekker og tydelig skilting. Andre viktige hensyn som også kom opp inkluderer å redusere bevegelse i broen, gjøre gangveier bredere, ha strategisk plasserte hvileområder, og unngå visuelt forstyrrende mønstre. Slakere helninger og naturskjønne ruter er også nyttige for å forbedre brukeropplevelsen.

Forskningen avslører også mulige konflikter mellom ulike brukergrupper når en vurderer utformingen av designelementer. For eksempel kan metallrekkverk, som er nyttige for synshemmede da de reflekterer lys, være problematiske for personer med balanseforstyrrelser da de er glatte og temperaturfølsomme. Disse funnene viser hvor viktig det er med brukersentrert forskning og design som hensyntar en mangfoldig befolkning med ulike funksjonsevner. Ved å prioritere tilgjengelighet og prinsippene for universell utforming, kan vi skape funksjonelle og innbydende rom for alle brukere.

Spesifikke designanbefalinger er beskrevet i kapittel 7, med mål om å øke sikkerhet, komfort og selvstendighet for personer med balanseforstyrrelser. Anbefalingene inkluderer fordeler for de med balanseforstyrrelser, mulige ulemper for andre grupper, og forslag til inkluderende løsninger.

Til slutt bidrar denne forskningen til en mer inkluderende tilnærming til design av fotgjengerinfrastruktur, og sikrer at behovene til personer med balanseforstyrrelser blir tatt i betraktning. Ved å følge anbefalingene fra forskningen, kan en skape tryggere og mer tilgjengelige miljø som øker livskvaliteten for alle brukere, og fremmer økt selvstendighet og velvære for ulike befolkningsgrupper.

Balance disorders affect somewhere in-between 10 and 16% of the Norwegian population yet are often overlooked in inclusive design for pedestrian infrastructure. This research addresses this gap by investigating the challenges faced by individuals with balance disorders when navigating pedestrian infrastructure, using pedestrian bridges as a case study.

The study employs a multifaceted approach, combining a literature review, analysis of data from a Trondheim municipality site visit, an online survey, and focus group discussions. This methodology identifies gaps in existing research and design guidelines and gathers diverse perspectives from individuals with balance disorders highlighting key challenges in pedestrian infrastructure navigation.

Current regulations tend prioritize wheelchair users and visually impaired individuals, often neglecting those with other disabilities. This means that research on how balance disorders affect navigation is very limited, underscoring the need for further study.

Data from the site visit, an online survey with 78 participants, and two focus group discussions with a total of six participants identified essential design elements for accessible pedestrian bridges. Key features include sturdy handrails, consistent and adequate lighting, stable and slip-free walkways and clear signage. Important considerations involve minimizing bridge movement, maximizing the width of walkways, strategically placed rest areas and avoiding visually overwhelming patterns. Gentle slopes and scenic routes are also beneficial for enhancing user experience.

The research also reveals potential conflicts between different user groups when considering design features. For example, metal handrails, useful for visually impaired users, can be problematic for those with balance disorders due to slipperiness, temperature sensitivity and that they reflect light. These findings emphasize the importance of user-centered research and design that accommodates a diverse population with varying abilities.

Specific design recommendations are detailed in Chapter 7, aiming to improve safety, comfort, and independence for people with balance disorders. The recommendations include benefits for those with balance disorders, potential drawbacks for other populations and suggestions for inclusive solutions.

Ultimately, this research contributes to a more inclusive approach to pedestrian infrastructure design, ensuring that the needs of individuals with balance disorders are considered. By implementing the recommendations based on the results from the research, it is possible to create safer, more accessible environments that enhance the quality of life for all users, fostering greater independence and well-being across diverse populations.