Scenariotreningens bidrag til utfordringer under kriser

Abstract

I dagens situasjon med flere kriger rundt i verden, har lagførerrollen og militære settinger fått et større fokus enn tidligere. Med krigen mellom Russland og Ukraina som fortsatt pågår, krigen i Gaza og Koronapandemien friskt i minne. Så har jeg med disse store usikkerhetene i verden valgt å se på fenomenet kriseledelse. Heimevernet som er Norges svar på nasjonalberedskap og innsatsstyrke med omkring 40 500 soldater, har jobbet tett på koronapandemien og skal være forberedt på fremtidige kriser. Denne studien tar for seg lagførerrollen som sivil-militær leder som håndterer usikkerhet og det å kunne ta beslutninger under stressede situasjoner. Problemstillingen som er besvart i denne studien er «Hvordan scenariotrening bidrar til utviklingen av lagførere i Heimevernet, spesielt i hvordan de håndterer emosjonelle og operative utfordringer under kriser?». For å kunne svare på denne kvalitative studien har jeg gjennomført en casestudie basert på semistrukturerte intervjuer, observasjonsstudie av scenariotrening og feltnotater fra videregående lagfører kurs i regi av Heimevernet. Studien har hatt en tilnærming som har gått fra empiri til teori, hvor teorien har spilt en rolle underveis i prosessen.

Kriseledelse og ledelse i usikkerhet har vært utforsket i stor grad, mens kriseledere i en sivil-militær setting har i liten grad blitt utforsket i eksisterende litteratur. Med dette har jeg valgt teorier basert på kriseledelse i en militær setting og en sivil setting, hvor kombinasjonen mellom disse aspektene har gitt det teoretiske grunnlaget for studien. Studien har bidratt med innsikt i flere ulike faktorer som spiller en rolle for å kunne ta beslutninger i usikkerheten. Hvor effektiv kriseledelse krever både høy emosjonell intelligens og solid praktisk forberedelse.

I studien kan det ses at utfordringer med beslutningstaking øker når tidspress og stress blir satt i spill basert på observasjonene under scenariotreningen. Min studie viser til fire faktorer som bidrar til problemstillingen der kommunikasjon, følelser, valg og varierende scenario trening er essensielt bidragsyteren for at lagførerne kan utføre en ordre og ta beslutninger i usikkerhet og i stressende situasjoner. Ved tilfeller der det var mindre tidspress observerte jeg at lagførere tok seg bedre tid til å ta beslutninger, og skape en felles situasjonsforståelse.

In today´s situation with multiple wars around the world, the role of team leaders and military settings has received more focus than before. With the ongoing war between Russia and Ukraine, the war in Gaza, and the fresh memory of the COVID- 19 pandemic, these significant uncertainties in the world. In light of these major uncertainties, I have chosen to examine the phenomenon of crisis leadership. The Home Guard, which is Norway’s response to national emergency preparedness and response force with around 40,500 soldiers, has been closely involved in managing the COVID-19 pandemic and is expected to be prepared for future crises. This study focuses on the role of team leaders as civilian-military leaders in managing uncertainty and making decisions in stressful situations. The research question addressed in this study is "How does scenario training contribute to the development of team leaders in the Home Guard, particularly in how they handle emotional and operational challenges during crises?".

To answer this qualitative study, I have conducted a case study based on semi- structured interviews, observational studies of scenario training, and field notes from the «Videregående lagfører kurs» course organized by the Norwegian Home Guard. The study approached from empiricism to theory, where theory played a role throughout the process.

Crisis management and leadership in uncertainty have been extensively explored, while crisis leaders in a civil- military setting have been little explored in existing literature. With this, I have chosen theories based on crisis management in a military setting and a civilian setting, where the combination of these aspects has provided the theoretical foundation for the study. The study has identified several factors that play a role in making decisions in uncertainty. Effective crisis management requires both high emotional intelligence and solid practical preparation.

The study shows that challenges with decision-making increase when time pressure and stress are introduced, based on observations during scenario training. My study points to four factors that contribute to the research question, where communication, emotions, choices, and varied scenario training are contributors that enable team leaders to execute an order and make decisions in uncertainty and stressful situations. With less time pressure, I found that team leaders took more time to make decisions and create a common understanding of the situation.