A Comparative Analysis of Non-Medicinal Delousing Methods with Respect to Delousing Effect and Welfare Impact

Abstract

Lakselusen er en parasitt som lever av atlantiske laksefisk. De ideelle forholdene for lakselus i lakseoppdrettsanlegg har ført til at lusepopulasjonen har økt i og rundt oppdrettsanleggene. Dette fører til bekymringer for fiskens velferd og miljøpåvirkningen på det lokale dyrelivet. For å bekjempe lakselus er det utviklet flere kommersielle avlusingsmetoder. Ettersom lusepopulasjonene har begynt å vise resistens mot medisinske avlusingsbehandlinger, har det vært en økende interesse for ikke-medisinske metoder. Tre kategorier av ikke-medisinske avlusingsmetoder har blitt undersøkt, og sammenlignet med hensyn til avlusingseffekt og velferdspåvirkning: mekaniske, termiske og ferskvannsbehandlinger. Vi har undersøkt to mekaniske metoder, SkaMik og Hydrolicer, og en termisk metode, kalt Optilicer. Vi har også undersøkt ferskvannsbehandlinger, men de kommer ikke fra en spesifikk produsent.

Dagens metode for datainnsamling er sentrert rundt lusedata. Med økende bekymringer for fiskens velferd under avlusing, ønsker vi å undersøke velferdsutfallet for fisken. Imidlertid er velferdsparametrene som brukes for å indikere fiskens velferd mindre hyppige, og dataene som presenteres i denne oppgaven indikerer eksterne faktorer som fører til bias i dataene som ikke kan forklares av noen tilstedeværende forklaringsvariabler. Vi vil bruke lineær og beta-regresjon for å prøve å få innsikt i effektene av avlusing på velferden, samt vurdere om dagens standard for datainnsamling er tilstrekkelig for dette.

Velferdsparametrene ser ut til å mangle tilstrekkelige data for å kunne gi konkrete utsagn om resultatene, og det er behov for videre forskning for å avdekke de underliggende effektene som påvirker fiskens velferd. Imidlertid, viser vår analyse at alle avlusingsmetodene som er undersøkt her, er effektive for avlusing, men de medfører en viss grad av redusert velferd for fisken. De mekaniske avlusingsmetodene viser seg å ha bedre avlusingseffekt enn den termiske metoden, og ferskvannsmetoden viser seg å være den minst effektive avlusingsmetoden, men medfører også konsekvent minst skade på fisken. Våre funn tyder på at beta modellen bør vurderes som en kandidatmodell når slike velferdseffekter undersøkes.

The salmon lice is a parasite feeding on Atlantic salmanoids. The ideal conditions for the lice in salmon farms have caused the lice population to grow in and around the farms. This leads to concerns for the fish welfare, and the environmental impact on the local wildlife. To combat the salmon lice there has been developed several commercial delousing methods. As the lice populations have started to show resistance to medical delousing treatments, there has been a growing interest into non-medicinal methods. Three categories of non-medicinal delousing methods have been investigated, and comparing them in terms of delousing effect and welfare impact: mechanical, thermal, and freshwater treatments. We have investigated two mechanical methods, SkaMik and Hydrolicer, and one thermal, named Optilicer. We have also investigated freshwater treatments, but they do not stem from one specific manufacturer.

The current method of data gathering is centered around lice data. With rising concerns for fish welfare undergoing delousing, we wish to investigate the welfare outcome of the fish. However, the welfare parameters used to indicate fish welfare are less prevalent, and there is evidence of external factors leading to bias in the data that can not be explained by any present explanatory variables. We will use a linear and beta regression to try to gain insight into the effects of delousing on welfare, as well as trying to gauge if the current standard of data gathering is sufficient to do so.

The welfare parameters do seem to lack sufficient data to make concrete statements, and needs further researcher to uncover the underlying effects impacting fish welfare. However, our analysis indicates that the all delousing methods investigated here, are effective at delousing, but induce some level of decreased welfare to the fish. The mechanical delousing methods are found to have better delousing effect than the thermal method, and the freshwater method is found to be the least effective delousing method, but is also found to consistently induce the least amount of damage to the fish. Our findings also suggest that the beta model should be considered a candidate model when investigating such welfare effects.